I won't kiss you (norwegian)

Del 13

Jeg sperret opp øynene og stirret mot der kremtet hadde kommet fra. Harry gjorde det samme, og da vi fikk se at det var Niall, begynte han å le. Jeg for min del stod der bare og rødmet sterkt, følte meg som en unge som hadde blitt tatt på fersken i å snoke etter godteri. Jeg så rødmende opp på Niall og sendte ham et uskyldig blikk. Han ristet oppgitt på hodet før han gliste litt. Så la jeg plutselig merke til at han også var våt, faktisk våtere enn Harry. Jeg smilte litt og så spørrende på ham.
«Unnskyld at jeg forstyrrer…» sa han og sendte Harry et megetsigende blikk. Harry lo igjen og så på meg. Jeg så tilbake på han og smilte, bet meg svakt i leppa. «… men vi bare lurte på om dere ville være med på vannkrig?» Niall så spørrende på oss. «Hvis dere ikke er for opptatt.» Han lo av vitsen sin. Selvfølgelig måtte han presse det inn.
Harry så spørrende på meg og smilte svakt. Jeg tenkte litt før jeg smilte lurt og så på dem begge da jeg sa: «Greit. Men ikke løp til mamma når jeg slår dere alle.» Jeg gikk bort fra dem og grep etter et vanngevær som lå i gangen. Bak meg hørte jeg at Niall lo høyt, men plutselig skrek han litt. Jeg skjønte raskt at Harry hadde slått til ham.

Zayn skrek til da jeg skjøt en lang vannstråle i bakhodet på ham. Jeg jublet og lo før jeg raskt skjøt ham i ansiktet også. Han lo litt da vannet traff ham og etterlot titalls av dråper på det perfekt formede ansiktet sitt.
«Jeg overgir meg,» sa han og lo. Han hadde reist armene og kastet fra seg vannpistolen for å understreke det han sa.
«Greit,» sa jeg og lo litt. «Da kan du filme. Jeg må ha med dette i filmen.» Jeg ga ham kameraet mitt og viste hvordan det skulle gjøres. Da han endelig fikk det til filmet han selvfølgelig seg selv i noen sekunder før han vendte kameraet mot vannkrigen igjen.
Vannkrigen startet for fult igjen. Jeg følte det som om det var ekte krig. Det var meg og Niall mot Louis og Harry, men Niall hadde akkurat blitt skutt av Louis, så jeg var på egen hånd nå. Det var helt sinnsykt spennende, for man visste aldri når noen dukket opp bak et hjørne og skjøt deg. Jeg smilte bredt og tittet opp fra steinen jeg hadde gjemt meg bak. Det var ingen i sikte, ingen bortsett fra Zayn som satt og filmet. Jeg løp forbi ham og blunket raskt til kameraet og gliste, før jeg så bak det ene hushjørnet. Jeg skvatt lavt da jeg fikk øye på Louis, men han stod med ryggen til så han hadde til min lettelse ikke sett meg. Jeg løp opp bak ham og satt geværspissen mot ryggen hans. Jeg kjente at han skvatt til, noe som fikk meg til å le litt.
«Hands up,» forlangte jeg og gliste ondt. Han slapp geværet og reiste hendene før han snudde seg mot meg og smilte.
«I surrender,» sa han og lo. Raskt sparket jeg bort våpenet hans før jeg lot ham gå. Nå var det bare meg og Harry igjen. Jeg måtte vinne denne kampen. Dette var dødsens seriøst.

Jeg løp rundt omkring i flere minutter uten så mye som å se noe til Harry. Jeg prøvde å tvinge litt informasjon ut av Zayn, men han nektet å røpe noe. Jeg hadde heller ikke lyst til å spurte ned hele kameraet mitt, spesielt ikke siden det hadde kostet flere tusen. Så det ble til at jeg måtte løpe rundt i enda flere minutter før jeg til slutt ga opp å finne ham.
Hvor var det han hadde gjemt seg? Jeg så rundt meg og prøvde å få øye på han, men jeg så ingen ting. Jeg rynket på panna og slapp geværet ned mot siden av låret mitt. Det var kjempevarmt ute, og selv om jeg bare hadde på meg shorts og t-skjorte var jeg kjempevarm.
«Harry!» ropte jeg ertende og så meg rundt. «Jeg holder på å smelte her. Jeg kunne virkelig trengt en vannsprut i ansiktet!» Jeg prøvde å friste ham til å komme frem, men han nektet. For å være ærlig var jeg ikke en gang sikker på om han var ute. Kanskje han var inne i huset? Jeg gikk bort til inngangsdøra hvor Zayn satt. Jeg skar en grimase til kameraet før jeg sa: «Jeg finner ikke Harry noe sted. Jeg tror han har feiget ut og gått inn.» Jeg trakk på skuldrene og liksom sukket før jeg tittet innenfor døra.
Plutselig hørte jeg Zayn knise høyt, og jeg skjønte at jeg var blitt tatt. Harry stod garantert rett bak meg med vanngeværet siktet mot ansiktet mitt. Jeg knep sammen øynene og bannet høyt, før jeg snudde meg rundt. Og ganske riktig: der stod Harry og flirte selvgodt med pistolen sin rettet mot meg. Jeg hevet armene med mitt eget gevær fortsatt i hendene. «Greit, greit!» sa jeg og lo. «Jeg gir meg. Du vant.»
Harry gliste før han senket geværet og smilte bredt til kameraet. Zayn jublet høyt og klappet litt. Jeg utnyttet distraksjonen og rettet opp geværet mitt i hendene og siktet på Harry. «Døøø!» hylte jeg og kjapt trykket inn knappen som sendte den lange vannstrålen. Jeg rakk akkurat å få med meg Harrys forferdete uttrykk før vannet traff ham rett i ansiktet. Det ble helt stille, og jeg stod urørlig i noen sekunder og så på at vannet piplet nedover ansiktet hans. Plutselig brølte latteren til Zayn ut og Harry måtte kjempe for og ikke smile. Jeg lo litt jeg også, skjønte at jeg hadde vunnet kampen. Så, plutselig åpnet han øynene og gliste lurt mot meg. Jeg sendte ham et redd blikk da det plutselig gikk opp for meg at han fortsatt hadde sin egen vannpistol i hendene.
«Fᴀen…» mumlet jeg da han rettet pistolen mot meg og sendte meg et ondt blikk.