I won't kiss you (norwegian)

Del 10

Plutselig hørte jeg døra åpnet seg igjen og Harry kom slentrende inn i rommet. «Så du liker det?» spurte han og gliste.

Jeg så dumt på han før jeg sa: «Liker det? Dette er helt perfekt. Jeg kan ikke tro at…» Jeg klarte ikke helt å fullføre setningen. Harry lo og jeg kjente at rødmen spredte seg opp i ansiktet mitt. Jeg så ned i bakken, visste ikke hva å si.

Harry kom plutselig nærmere. Jeg kjente varmen fra kroppen hans strålte mot meg. Jeg sperret opp øynene før jeg rødmet enda mer og trakk meg litt lenger unna. Automatisk trakk han seg nærmere igjen. Plutselig la han fingeren sin under haka mi og løftet den opp mot han, tvang meg til å se på han. Jeg rødmet om mulig enda sterkere, noe som fikk han til å smile slik at smilehullene kom til syne igjen.

«Du er skikkelig søt når du rødmer,» sa han lavt og så meg inn i øynene. Jeg kjente at jeg ble varm i nakken, konsentrerte meg for å ikke møte blikket hans. Jeg var trolig rød som en tomat. Han lo litt av reaksjonen min og kom nærmere meg. Jeg gikk et par skritt unna igjen, noe som førte til at jeg stod helt oppi kanten på boblebadet. Jeg skvatt litt da det kalde metallet la seg mot ryggen min. Jeg hadde ingen vei å flykte.

Jeg hadde ikke tenkt å svare på det Harry sa. Jeg var smigret og alt det der, men jeg kunne ikke ha svart om jeg så ville. Munnen min var helt tørr, og hvis jeg hadde prøvd og sagt noe, er jeg sikker på at det ikke hadde kommet en lyd ut. Jeg hadde sikkert sett ut som en stum idîot.

Harrys POV.

Det at Charlie trakk seg unna gjorde bare at jeg hadde enda mer lyst til å være i kontakt med henne.

Jeg vet ikke helt hva som feilte meg, jeg hadde aldri oppført meg sånn. Ofte var jeg høflig og snill, og hvis jentene ba meg om å ligge unna, gjorde jeg som de sa.

Men det var noe annet med Charlie. Jeg hadde merket det med en gang jeg hadde lagt øynene mine på henne. Hun var så forskjellig fra andre jenter. De jentene jeg la merke til var mer… jentete. De tenkte konstant på hår og sminke, klær og sko. De hadde liksom ikke noe mål i livet, bortsett fra å være pene. Men Charlie… det virket som om hun hadde satt seg store mål, og hun visste hva hun ville. Det likte jeg. Hun var heller ikke som de jentene som bare tenkte på sminke og gutter. Faktisk tenkte hun ikke på gutter i det hele tatt, noe jeg var veldig glad for. Charlie var en helt nydelig jente, og hvis hun ikke hadde vært så obsessed på håndball hadde hun sikkert hatt masser av gutter svermende rundt seg, og det vil bare si mindre sjanse for meg. Hun var også helt utrolig søt og uskyldig, det virket ikke som om hun gjorde noen ting galt. ‘Hun må lære seg å leve livet,‘ tenkte jeg. ‘Og noen må hjelpe henne å lære det.’

Charlies POV.

Jeg vet ikke helt hva som gikk gjennom hjernen til Harry, men i et par lange minutter stod han bare og så på meg. Jeg møtte blikket hans, og ble helt fortryllet i de tenkende øynene. Han var virkelig pen. Jeg merket fort at jeg ikke klarte å se bort igjen.

Plutselig blunket han et par ganger, som om han endelig kom til seg selv igjen. Da han så at jeg stod og stirret på ham, smilte han fornøyd og kom enda nærmere meg. Jeg prøvde igjen å trekke meg unna, men siden jeg allerede stod helt oppi boblebadet var det ingen steder jeg kunne gå. Plutselig så jeg ned og målte avstanden mellom bena hans. Kunne jeg klare og krype gjennom dem og løpe ut før han fanget meg? Det var vel egentlig ikke mulig. Jeg bet meg i leppa, tenkte så det knaket og lette over alt etter en form for rømningsvei. Til slutt ga jeg opp. Det var ingen måte jeg kunne komme meg vekk fra ham.

Harry merket at jeg ga opp, fordi kroppen min på en måte sank sammen og ble litt slapp. Han utnyttet muligheten til å komme enda nærmere, og nå stod han så tett at vi stod bryst mot bryst, mage mot mage og nese mot nese. Han smilte lett og så meg inn i øynene før han skakket hodet litt og stirret på leppene mine. Jeg gispet overrasket da jeg skjønte hva han hadde tenkt til.