I won't kiss you (norwegian)

Del 9

«Niall?» sa jeg overrasket, kunne ikke helt tro at det var han som ringte.

«Heeei… du er Charlie, ikke sant?» Jeg hørte at han nølte litt, det var tydeligvis noe som var annerledes ved meg.

«Nei, det er Kurt,» sa jeg ironisk med tilgjort mannestemme før jeg lo. «Selvsagt er det meg. Men hvorfor ringer du?» Jeg kikket opp over pulten. Det var ingen som hadde lagt merke til meg enda. Jeg pustet lettet ut og bøyde meg ned igjen, ventet på at han skulle svare.

«Jeg skulle bare si ifra at gutta sa det var greit at du filmet oss.»

Jeg rynket panna, skjønte ikke helt hva han snakket om. Så fant jeg det ut, og begynte å le inn i telefonen. Herregud, ringte han meg bare for å fortelle det? Jeg kunne risikert å miste telefonen min eller fått en straff (rettere sagt «anmerkning»). Jeg ristet oppgitt på hodet og lo litt til.

«Hva ler du av?» spurte den forvirrede stemmen til Niall. Jeg sa bare ingenting spesielt, det var ikke viktig for ham å vite det. Så takket jeg ham for at han hadde ringt og så la vi på omtrent samtidig igjen.

Da jeg reiste meg opp igjen ble jeg møtt av 25 par stirrende øyne. Det strengeste blikket ble selvsagt sendt fra læreren min. Typisk! Når han først fersket noen måtte det jo være meg. Han kom mot meg med raske skritt før han snappet telefonen ut av hendene mine og la den i en skuff i kateteret. Jeg rødmet og sank pinlig berørt under pulten igjen. Herregud, hva var det jeg drev med? One Direction satt som i klistret i hjernen min hele tiden, og alt startet dagen jeg møtte Niall. Jeg måtte skjerpe meg fullstendig, jeg kunne ikke la dette gå utpå meg. Fokuset mitt var håndball og håndball var fokuset mitt. Men selv om jeg prøvde så godt jeg kunne og ikke tenke på dem, klarte de fler enn mange ganger å snike seg inn i hjernen min med sine perfekte smil og søte sangtekster. Gosh, gosh, gosh! Hva var det som skjedde med meg?

«Smil litt, da.»

Den velkjente, trygge følelsen av kameraet i hånden lagde et smil på leppene mine. Selv om jeg hadde brukt det senest i går kveld føltes det som en evighet siden sist.

Harry tittet opp i kameraet og smilte. Smilet fikk de søte smilehullene hans til å vise, og jeg kjente at jeg ble helt varm inni meg. Fort trykket jeg på «record» og startet opptaket. Jeg fikk akkurat med meg det varme smilet hans før han blunket til meg og gliste. Jeg rødmet og begynte straks å filme Zayn i stedet.

«Hei, Zayn,» sa jeg og tittet inn i kameraet for å passe på at jeg fikk med hele ansiktet hans. Kjapt snudde han seg mot meg og smilte bredt før han fikset på håret sitt. Jeg lo litt før jeg beveget meg videre til Liam, Louis og Niall som alle smilte og vinket like hyggelig.

Jeg satt i sofan i leiligheten deres og hadde begynt å filme til dokumentaren min. Jeg hadde dratt rett etter at skolen ble ferdig, desperat etter å få med meg litt moro etter den lange dagen. Jeg skulle uansett heller ikke på trening i kveld, så jeg måtte benytte sjansen. Egentlig hadde Lucie spurt om vi skulle finne på noe, men jeg sa jeg hadde en avtale. Først ble hun litt sur for at jeg aldri hadde tid til henne, men da jeg sa det var med One Direction sa hun det var helt greit. Jeg måtte le litt av det nye minnet før jeg kjapt klappet sammen kameraet og var ferdig med et opptak.

Jeg tittet opp på klokka. Den var bare blitt halv fem, så jeg hadde ganske god tid på meg til å filme et par opptak. Jeg la kameraet mitt i fanget og så på dem.

«Dere vet at jeg må fange opp hver eneste lille bevegelse dere gjør, ikke sant?» sa jeg og smilte litt. De nikket kjapt og smilte tilbake. Jeg gliste før jeg fortsatte: «Og dere er klar over at dere mest sannsynlig ikke kan gå på do uten at jeg følger etter dere?» Det var selvsagt ikke sant, men jeg måtte erte dem. Jeg så at fire av gutta begynte å le, bortsett fra Niall. Han fikk et spørrende og bekymret uttrykk i ansiktet, og sendte meg et enda mer forvirret blikk. Jeg lo høyt av ham. «Niall, jeg bare tuller!» sa jeg gjennom latteren, og plutselig begynte resten av boybandet og le mer de også. Jeg fikk med meg at Niall rødmet før han lo litt han også, tydelig flau over seg selv. Zayn satt seg bort til ham og klappet ham trøstende på skulderen. Jeg måtte glise litt til før jeg tok meg sammen og begynte å filme Zayn som trøstet Niall.