I won't kiss you (norwegian)

Del 12

«God morgen,» sa Harrys velkjente stemme og et smil lyste opp i ansiktet hans. Han gikk bort fra veggen og kom bort til meg. Jeg rødmet litt da han lente seg mot meg og kysset meg raskt på kinnet.

«Hei,» mumlet jeg lavt tilbake og så ned i gulvet. Jeg bet meg litt i leppa, var fortsatt flau over hva som hadde skjedd i går kveld.

Plutselig merket jeg at Harry var helt våt på overkroppen, og t-skjorta hans satt som klistret inntil det muskuløse brystet. Jeg lo litt og så spørrende opp på ham.

«Hva er det dere driver med?» spurte jeg og prøvde forsiktig å titte ut av den åpne døra for å få litt informasjon.

«Vannkrig,» svarte han og gliste. «Jeg tapte.» Han så ned på seg selv og slo ut med hendene for å understreke det. Så lo han lett og ristet oppgitt på hodet. «Gutta er helt gale.» Jeg lo litt igjen før jeg bet meg i leppa og så ned i gulvet igjen.

Plutselig kom jeg til å tenke på hårbørste problemet, og jeg løftet blikket og så liksom strengt på han. «Hvorfor har dere ingen hårbørster her?» spurte jeg liksom surt og slo lett til ham i skulderen. Han gliste litt før han kom et par skritt nærmere meg.

«Vi pleier ikke å ha jenter på besøk,» svarte han og trakk på skuldrene.

«Like vel!» sa jeg kjapt og gliste litt. «Dere kunne trengt i et nødstilfelle!» Jeg så ned på meg selv og himlet med øynene for å understreke det jeg sa. «Håret mitt ser ut som et kråkereir.» Jeg lo kort før jeg ristet oppgitt på hodet.

Harry så undrende på meg før han strakte ut armen og tok av meg lua. Da han plutselig begynte å le bekreftet det alle mine mistanker: jeg så virkelig ikke bra ut. Plutselig ble han alvorlig igjen og presset seg så kjapt innpå meg at jeg av ren refleks tok et par skritt bakover. Han kom enda nærmere og dyttet meg inntil veggen med den store kroppen sin. Jeg stirret forferdet på han og var egentlig litt skremt.

Han lente ansiktet sitt så nærme mitt at nesene våre streifet hverandre. Et smil lekte på munnvikene hans, og jeg så at han kjempet for å holde det inne. Hjertet mitt hamret i brystet på meg, og jeg skjønte at han kjente det da han reiset hånden sin til ansiktet mitt og strøk den lett over kinnet mitt. Jeg gulpet høyt og ble helt fanget i øynene hans i en liten stund. Jeg klarte rett og slett ikke å se bort.

«Jeg syntes du ser nydelig ut,» sa Harry lavt, og nå klarte han ikke holde smilet inne lenger. Ordene han sa fikk meg også til å smile, før han plutselig la leppene sine over mine og kysset meg.

Denne gangen ble jeg ikke like overrasket. Jeg slo armene mine rundt ham og kysset han tilbake. Han smilte av reaksjonen min og fortsatte å kysse meg. Nok en gang begynte leppene mine å sitre, og blodet mitt boblet i årene.

Plutselig ble vi avbrutt av et høyt kremt.