Soulmates

7.

Noah pov

-han er hjemme nå-

Jeg åpnet døren til huset mitt og gikk skate in, jeg er redd for at mamma skal poppe opp fra ingensteds og drepe meg med en klem. Jeg gikk stille in og lukket døren bak meg, jeg gikk in på kjøkkenet, der satt mamma og leste en bok ved kjøkken bordet. Jeg lagde lyd når jeg kom inn så mamma løftet hodet med en gang hun hørte noen komme in, «Noah!» sa hun overrasket og reiste seg opp fort og tok meg i en klem.

«Hvor var du, du kom ikke hjem i går, jeg var så bekymret!» sa hun mens hun klemte meg litt hardere, jeg tenkte litt om jeg skulle fortelle henne sannheten eller ikke, «sorry for og bekymre deg, det som skjedde var at jeg skulle jobbe med klassekameraten min med noe, men på vei til huset gikk vi tom for bensin, vi skulle gå hjem, men det var en storm.» sa jeg, jeg lot den detaljen om at vi ikke kjørte rett hjem, siden Luke leverte noe.

«Det er greit, jeg er bare glad du er like hel.» sa hun og slapp meg fra klemmen, jeg ga henne et lite smil, «Gå og dusj nå, du stinker.» sa mamma og ga meg et glis, jeg himlet med øynene, jeg og mamma har et veldig bra forhold, vi er som bestevenner.

Jeg gikk ut av kjøkkenet og gikk opp i andreetasje. Jeg gikk forbi Aaron sitt rom, jeg rynket brynene, jeg gjør det vær gang, jeg liker han bare ikke, jeg har bare en dårlig følelse om han, en ting som er veldig rart om han er at jeg har aldri sett tatoveringen hans, jeg vet ingenting om sjelevennen hans.

Jeg gikk fobi rommet hans og gikk in på mitt eget rom. Rommet mitt har ganske mye dekorasjoner på veggene, mange plakater, og sengen min er fylt med masse puter og sånt, jeg liker det veldig mye.

Jeg gikk bort til sengen min og satte meg på den. Jeg tenkte tilbake til tidligere i dag, jeg kjenner at jeg bare har lyst til og låse meg in på rommet mitt og aldri komme ut igjen, det var veldig akward mellom oss.

Flashback

«Hva faen!» sa Luke, jeg lå oppå han, men jeg reiste meg fortere en lynet, «unnskyld! Unnskyld, det var ikke med meningen!» sa jeg og rødmet så jeg sikkert så ut som en tomat. Luke reiste seg fra bakken og børstet jorden som var på han, «Det går greit.» sa han litt monotont, jeg kjente at jeg hadde lyst til og begynne å gråte.

Vi begynte og gå igjen etter det. Vi skilte veier etter en stund, også kom jeg hjem.

Slutt på flashback

Jeg tok en håndfull av håret mitt og dro litt i det, etter det som skjedde tipper jeg på at han aldri kommer til å snakke med meg igjen, selv om vi er skap for hverandre.

Luke vil ikke ha meg, men jeg vil ha han, det går bare ikke. Jeg tok fram telefonen min, den har nå 4% med strøm igjen, jeg hadde menge meldinger fra mamma, Emma og Ella. Jeg glemte nesten Emma og Ella, jeg er nødt til og fortelle dem om det som skjedde i dag.
Jeg satte telefonen min til lading etter jeg hadde sett gjennom alle meldingene fra jentene.

Klokka er ikke så mye nå, så jeg tok fram pcen min, jeg åpnet den og klikket meg in på Netflix, jeg spilte av en random serie og så på den en stund.

Jeg ble ferdig med to episoder, jeg skulle til og trykke på den tredje episoden, men jeg ble avbrutt av av et smell og skriking. Jeg satte meg opp med en gang, det var mamma som skreik!

Jeg kastet meg ut av sengen min og løp stille ned til kjøkkenet. Der så jeg stefaren min stå over mamma som lå på gulvet, han hadde en knust vin flaske i hånden...

=================

😶

Jeg viste ikke at det skulle ta en sånn vri, men det får gå...?

Hva syntes du om dette litt mørke kapittelet?

Hadde du en dårlig følelse om stefaren?🤷‍♀️

Ha en nydelig dag videre❤️👍