Noah pov
Selv om jeg aldri ville at det skulle slutte måtte det slutte en eller annen gang. Vi trakk oss unna hverandre. Vi hold fortsatt rundt hverandre, skjedde virkelig dette? Vi kyssa!
«Selvfølgelig liker jeg deg.» sa Luke og kysset meg på kinne og holdt hardere rundt meg. Hjernen min klarte ikke og fungere i noen sekunder, jeg er helt stum.
«Du kan ikke være sammen med meg fordi du er en kriminell.» sa jeg, han nikket. «Du kan bli seriøst skadet vis du blir sammen med meg.» sa han stille, «Det skader meg når jeg ikke er med deg.» sa jeg og gravde hodet mitt i skulderen hans. Jeg kjente at Luke ble stiv, «Men det er bedre enn at du dør på grunn av meg.» sa han, jeg løftet hodet fra skulderen hans. «Vær så snill, jeg klarer meg ikke uten deg, vi er sjelevenner.» sa jeg og flyttet blikket til fjeset hans, fjeset hans var en blanding av bekymring og kjærlighet.
Vi holdt fortsatt rundt hverandre, plutselig kom det en lyd fra førsteetasje. «JEG ER HJEMME!» ropte mamma fra første etasje og vi kunne høre at døren lukket seg når hun kom in. «OK.» ropte jeg tilbake, jeg slapp Luke, men han slapp ikke meg.
Jeg skulle til å spørre hva han gjør, men han avbrøt meg. «Bare vet at jeg liker deg.» sa han og kysset på munnen og så kysset han meg på kinne også slapp han meg, jeg fikk et sjokkert blikk og jeg er sikker på at jeg begynte og rødme. «Noah kan du komme ned litt?» ropte mamma.
«ok.» ropte jeg tilbake, men jeg bevegde meg ikke fra hvor jeg sto, jeg sto bare og stirret på Luke. Han så på meg med så mye kjærlighet, «Moren din ropte på deg.» sa Luke med et lite smil. Jeg snappet ut av den transen som jeg var i, jeg rødmet så hele fjeset mitt så ut som en tomat. «Jeg kommer snart tilbake!» sa jeg fort og forsvant ut døren fortere en du kan blinke.
**
Jeg gikk begynte og gå opp trappene igjen, mamma måtte ha hjelp med og ta in matvarene. Jeg gikk in på rommet mitt igjen, jeg så at Luke satt på senga mi og drev på telefonen sin, han løftet blikket når at han hørte at jeg kom in.
«Sorry for at det tok lang tid.» sa jeg og dro hånden gjennom håret mitt. Luke smilte til meg, «Det går bra, skal vi fortsette med matten?» spurte han, jeg smilte tilbake, «ok.» sa jeg og satte meg ved siden av han.
Vi snakket ikke noe om at vi kyssa eller noe og det gjør meg litt nervøs.
**
«Nå er det middag.» sa mamma mens hun stakk hodet gjennom døren til soverommet mitt. Jeg flyttet blikket mot henne, «Ok, vi kommer snart, vi skal bare gjøre ferdig en oppgave.» sa jeg, mamma fikk et stolt smil, «ok, ikke la maten bli kald da!» sa hun og forsvant.
Vi har gjort så mange oppgaver og det er så mye enklere når han forklarte det enn læreren.
Vi ble ferdig med den siste oppgaven, vi gikk ned for og spise etter det.
Jeg hadde nesten ikke tenkt over at Luke er en kriminell og hva det kan gjøre med mitt liv.
=============
Sorry for et sent kapittel, jeg hadde ikke så mye motivasjon til og skrive😅
Hva syntes du om kapittelet?
Ha en nydelig dag videre❤️👍
YOU ARE READING
Soulmates
RomanceBoyxBoy I denne verdenen har folk sjelevenner, det er den personen du er skapt for. Når du blir 15 år kommer det mystisk vis opp en tatovering på armen din av navnet på din sjelevenn. Når du finner den som er skapt for deg lyser tatoveringen din opp...