Soulmates

19.

Noah pov

Jeg og Camilla snudde oss mot sjelevennene våres. De stelte seg foran oss, «Nå er det på tide og forklare alt som skjer, fra start til slutt, hvordan dere ble kriminelle og hva som skjedde i dag.» sa jeg og krysset armene mine. Luke så på meg et øyeblikk, jeg klarte ikke helt og tolke det, men jeg tror at han er litt redd.

«Ok, la oss sette oss, dette kommer til og ta en liten stund.» sa Aaron og satte seg uten og se på Camilla, jeg kunne se at hun ble veldig trist på grunn av det. Vi satte oss uten og si noe, «Ok, la meg starte.» sa Luke, nå får jeg endelig vite hvorfor han er en kriminell og hvordan.

«Jeg har ikke lyst til og være en kriminell, det er...pappa som har bare kastet meg i den kriminelle verden, jeg kan ikke gjøre noe får og komme ut av det.» sa han og kikket ned i bakken. Jeg kjente at jeg ble irritert på faren hans. Jeg tok hånden min på hans, han kikket opp når jeg gjorde det, «Jeg skal hjelpe deg med og komme ut av den kriminelle verden, selv om det betyr at jeg må snakke med faren din.» sa jeg, jeg så in i øynene hans får noen sekunder, det glødet nesten kjærlighet fra dem.

«Ok, nokk med det, min historie.» sa Aaron, vi snudde oss mot Aaron, jeg ble litt irritert over at han avbrøt et så søtt moment, men jeg lot han snakke.

Camilla skiftet alt fokuset på Aaron med en gang, Aaron begynte og snakke, «Vel, en gang var jeg ute midt på natta og jeg ble slått ned av noen, jeg vet ikke hvem, men jeg besvimte, når jeg våknet var jeg midt ute i skogen og det var en person ved siden av meg, han sa at jeg skylder han siden han redda meg.» han sa ikke noe etter det, jeg hevet øyenbryna overrasket og Camilla fikk et bekymret utrykk.

«Ok.....hva var det som skjedde i dag da?» spurte jeg, hvem var den fyren og hva gjorde de med han. Luke kremtet, «Vel vi fikk i oppdrag av sjefen våres som foresten var han som reddet Aaron, vi fikk i oppdrag av og bli kvitt han fordi han gjør masse ulovlige ting som jeg ikke skal nevene.» sa han, jeg flyttet blikket mot han.

Vent....bli kvitt han...de hadde tenkt til å drepe han...sa ikke Luke til meg at han aldri hadde drept noen...Løy han til meg? Jeg kom ikke på det når jeg fant dem med fyren. Han løy for meg!

Jeg bestemte meg for og ikke ta deg opp nå siden Aaron og Camilla er her. «Hvem er sjefen deres?» spurte Camilla, Aaron og Luke ble stille, «Det har vi ikke lov til og si, vi har egentlig ikke lov til og si noe av dette her heller.» sa Aaron, jeg er nødt til og møte sjefen dems en gang....snart.

«Hva skjedde egentlig med den fyren?» spurte Camilla, Aaron og Luke så på hverandre.

**

Vi fortsatte og snakke når jeg og Camilla hadde fått forklaringen dems. Jeg snakket ikke så mye egentlig siden jeg var opptatt med og tenke på hvorfor Luke løy til meg.

Trodde han at jeg ville gå fra han vis jeg viste?
Trodde han at jeg ikke ville finne ut en eller annen gang, det er vanskelig siden vi er sjelevenner.

Plutselig kikket Camilla ned på klokken sin, «Oi, klokka er ganske mye, jeg er nødt til og dra nå.» sa hun, Aaron kikket på henne, «Jeg kan kjøre deg hjem vis du vil.» sa han litt lavt, men Camilla hørte han, «Ok, jeg skal hente tingene mine, kom!» sa henne med et stort smil, de sa hade og gikk. De ble mye vennligere mot hverandre etter i dag, de oppfører seg som et par, vel det er jo ikke rart siden de er sjelevenner.

Luke flyttet blikket sitt mot meg, «Hvorfor var du så stille i dag?» spurte han, jeg flyttet blikket mot bakken. «Hvorfor løy du til meg?» mumlet jeg, Luke rynket brynene forvirret, «Hva mener du?» spurte han, jeg så på han, «Du sa at du ikke hadde drept noen, men i dag så hadde du tenkt til og drepe han fyren.» sa jeg.

Øyene til Luke ble større, han ble stille og åpnet munnen noen ganger som om han ville si noe, men han vet ikke hva.

«Jeg er lei for det.» sa han plutselig og brøyt ut i tårer, jeg ble veldig overrasket og jeg kunne kjenne selv at en klump begynte og forme seg i halsen min. «Jeg er lei for det, jeg forstår vis du ikke vil være med meg, en morder.» sa han og ville ikke møte blikket mitt, jeg tok tak i armene hans, «Jeg vil være med deg, men og drepe er noe du ikke skal gjøre og det er veldig seriøst, jeg vil at du skal svare meg seriøst nå, har du drept noen før?» sa jeg, han møtte endelig blikket mitt, «Ja.»

«Jeg er lei for det, jeg vil ikke drepe, hjelp meg.» hulket Luke mens han trakk meg inntil bryste hans, han klemte meg som om det var våres siste dag på jorden. Jeg klemte han hardt tilbake, «Jeg skal hjelpe deg, jeg skal aldri forlate deg.» sa jeg og kysset han på pannen, han tok tak i fjeset mitt og kysset meg på munnen.

Ok, første step med og hjelpe han:
Snakke med faren hans.

==============
Hei, sorry for at jeg ikke har lagt ut et kapittel på lenge, jeg var litt opptatt med skole arbeid😭

Hva syntes du?
Er du trist at Luke hat drept folk?

Ha en nydelig dag videre❤️👍