Soulmates

10.

Noah pov

Morten ble dyttet i politibilen aggressivt av en politimann, nå står jeg, mamma, Luke og Aaron uten for huset mitt. En politimann kom bort til mamma og sa at hun nå komme og svare på noen spørsmål. Mamma gikk etter politimannen, så jeg, Luke og Aaron sto i en klein stillhet.

Det som skjedde etter at Luke kom var at han stormet in i huset og hjalp Aaron med og ta ned Morten, mens dette skjedde ringte mamma politiet, men jeg bare sto der helt ubrukelig, det gjør meg litt trist at jeg ikke kunne gjøre noe.

Jeg er litt bekymret på hva som kommer til å skje nå, hva skal Aaron gjøre? Han har ikke vert den snilleste mot meg, men jeg vil fortsatt at han skal være trygg. Jeg er også litt bekymret får mamma, hun var sammen med Morten i 2 år, jeg lurer også på hva som fikk Morten til og plutselig bli så voldelig.

Jeg rettet blikket mot Aaron, «Hva er det du skal gjøre nå?» spurte jeg han, han fikk plutselig et bekymret fjes, «Jeg har ikke peiling.» sa han og klødde seg i hodebunnen og munnen hans ble til en tynn strek. «Jeg er nødt til å være litt alene nå.» sa plutselig Aaron etter noen sekunder og han gikk fort vekk før jeg fikk sakt noe.

Nå er det bare jeg og Luke igjen, «Takk for at du hjalp til.» sa jeg stille og så ned i bakken. Han klødde seg i nakken, «Jeg var veldig bekymret når jeg så at du var skadet, vel du er vel fortsatt skadet, går det bra!?» spurte han når han lå merke til at jeg faktisk var fortsatt skadet. «Jeg har det bra.» sa jeg, men jeg løy, egentlig så brenner hele siden av fjeset mitt.

Han himlet med øynene, «Jeg vet at du lyver.» sa han og tok hånden på kinne mitt, jeg rødmet av det, hvorfor er han sånn akkurat nå?

Plutselig kom jeg på noe som fikk humøret mitt til å gå ned mer en det allerede var, jeg dyttet Luke litt unna meg og så ned i bakken, «Hvorfor er du sånn?» spurte jeg og tok ett skritt vekk fra han, det ble stille i noen sekunder, «Jeg- jeg er farlig å være rundt.» sa han, jeg himlet litt med øynene, «Du har allerede sakt det, hva skal det bety!» sa jeg litt sint, jeg vil bare ha svar.

Han sa ikke noe, «Hvorfor er du farlig å være rundt?!» spurte jeg siden han ikke ville si noe. Hva kan være så ille at han ikke kan la meg være nærme han. «Jeg e-.» han skulle akkurat til å si noe, men han ble avbrutt av at mamma kom tilbake. Jeg kjente at jeg ble veldig oppgitt av det.

Mamma stilte seg ved siden av meg, «Hva skjer her?» spurte hun, jeg ristet på hodet, «Vi bare snakket.» sa jeg, plutselig snudde mamma seg mot Luke, «Tusen tusen takk for at du hjalp til med alt, hva er navnet ditt?» spurte mamma, jeg kjente ett slag av panikk, hvis Luke sier navnet sitt kommer mamma til å vite at han er sjelevennen min. «Bare hyggelig, jeg heter Luke Brown.» sa han, plutselig lyste mamma sine øyne opp, «Du er Noah sin sjelevenn!» sa mamma glad, Luke nikket sakte.

«Du må komme over og spise middag med oss en dag!» sa hun, det virker nesten som om hun har glemt alt som skjedde tidligere i dag. Luke klødde seg i nakken, «Jeg kan vel det en gang.» sa han.
Jeg kunne se at Luke ga meg et trist blikk. «Jeg er nødt til å gå inn å rydde nå, vi møtes igjen Luke.» sa mamma og forsvant på noen sekunder.

Plutselig fikk Luke en melding, han tok opp telefonen sin og så på meldingen, «Jeg er nødt til å dra nå, unnskyld.» sa Luke, og helt fra ingen steder ga han meg et kyss på kinne og så forsvant han fortere en Emma på shopping.

Jeg sto der i noen sekunder å så etter han, han kysset meg nettop! Jeg tok hånden på kinne mitt der han kysset meg, det føltes helt utrolig.

Jeg ristes på hodet og begynte og gå mot huset mitt. Jeg gikk in og med en gang så jeg mamma ved kjøkken bordet gråte.

«Mamma, hva er galt?» spurte jeg bekymret og stormet mot henne, hun sniffet, «Jeg kan bare ikke tro hva Morten gjorde.» sa hun mens flere tårer trillet ned kinnene hennes. Jeg tok armene mine rundt henne, «Det kommer til og å bra,» hun klemte meg tilbake, «Hva er det vi skal gjøre med Aaron egentlig.» spurte jeg, hun løftet hodet og sniffet litt, «Jeg vet ikke, men jeg kan ikke kaste han ut.»

Jeg sa ingenting etter det, bare holdt mamma i armene mine, dette må ha vert mye for henne, og hun hadde prøvd og være glad foran meg, men hun klarte det ikke mer, jeg bare håper at hun er trygg og at hun har deg bra.

================
Et lenger kapittel enn vanlig!😘

Hva syntes du?

Ha en nydelig dag videre❤️👍