Soulmates

8.

Luke pov

Jeg gikk in til huset mitt, det var helt stille, men det er ikke rart siden jeg bor alene. Jeg gikk rett til badet mitt og tok en rask dusj. Etter det gikk jeg in på rommet mitt og lå meg i sengen min, jeg tenkte tilbake til tidligere i dag, når Noah landet oppå meg ville jeg bare legge armene mine rundt han og ha han nærme meg får alltid.

Ja, jeg vil ha han, jeg liker han veldig mye, men det som er tingen er at jeg er veldig farlig, de som kommer rundt meg ender bare opp med og bli skadet.
Vi er skapt for hverandre, jeg har alltid lyst til og møte sjelevennen min, men jeg viste at jeg ikke kunne være med dem.

Jeg pustet tungt ut, noen ganger skulle jeg ønske at livet mitt var normalt, men det er litt vanskelig vis man en kriminell.

Jepp jeg er en kriminell, jeg har ikke lyst til og være det, men jeg hadde ikke noe valg, det var pappa som dro meg in i den kriminelle verdenen.

Plutselig kjente jeg at magen min rumlet, jeg reiste meg opp fra sengen min og begynte og gå mot kjøkkenet mitt, jeg har et veldig stort hus, det er det eneste bra tingen med og være en kriminell, man er veldig rik.

Jeg åpnet kjøleskapet og tok fram noen rester av pizza som jeg hadde får ikke så lenge siden. Jeg tok den in i mikroen og ventet på at den skulle bli ferdig. Jeg dro hånden gjennom håret mitt, jeg så litt på tatoveringen på håndleddet mitt, der sto navnet til Noah, det glødet en svak blå farge, Noah er trist fordi han tror at jeg ikke vil ha han, men jeg vil ha han mer en noe annet.

Jeg stirret på tatoveringen en liten stund, plutselig skiftet tatoveringen til en sterk rød farge. Jeg skvatt litt av den bråe forandringen.

Den røde fargen betyr at Noah er sint

Hvorfor er han sint? Jeg begynte og bli litt bekymret, er han sint på meg? Eller er det noe annet? Plutselig plinget mikroen, pizzaen min er ferdig, men jeg bare ignorerte den.

Noah ser ut som om den typen som ikke blir veldig sint så ofte, så hva kan ha gjort han så sint, jeg kjente at jeg fikk en veldig dårlig følelse i kroppen, følelsen forteller meg at noe er galt.
Men jeg kan ikke dra til han, da kommer han bare til og bli skadet på grunn av meg, men jeg klarer bare ikke og riste av meg den følelsen av att noe er veldig galt.

5 minutter senere

Jeg bare bestemte meg får og ignorere følelsen, det er sikkert ingenting. Jeg satt i sofaen min og spiste den litt seige pizzaen.
Men etter som minuttene gikk ble jeg mer og mer bekymret, følelsen ble bare verre og verre, helt til jeg ikke klarte følelsen mer.

Jeg hoppet opp fra sofaen min og suste ut utgangsdøren min. Jeg så ned på tatoveringen min igjen, det lyste en rød farge, men det lyste litt av en lilla farge også

Lilla farge betyr at han er skadet...

==============

Enda et kapittel!

Hva syntes du om synspunktet til Luke?

Håper du likte dette kapittelet😘

Ha en nydelig dag videre❤️👍