Drittsekk tvers gjennom

3) Tøffeste gutten i gata

Gjennom Emmas øyne.

Jeg hadde glemt mat og penger hjemme, derfor var jeg på parkeringsplassen utenfor skolen og ventet på at tante skulle dukke opp. Heldigvis for meg startet vakten hennes sent, så hun kunne komme innom med penger. Takk og lov. Da leveransen var trygt gjennomfør og pengene var stappet i baklommen satte jeg kursen mot inngangen.

Men, jeg var ikke nok oppmerksom. For før jeg rakk å ta tak i håndtaket var døren allerede blitt åpnet fra andre siden og jeg krasjet rett inn i personen som gikk i hundre rett mot meg. Det var som å treffe en vegg, det gjorde faktisk vondt å krasje inn i denne veggen.

Jeg visste ikke hvor det gjorde mest vondt, rumpen for å truffet bakken så hardt, eller brystene for å truffet veggen så hardt. For øyeblikket var det ganske likt.

Fra min sittende stilling på bakken, tittet jeg opp og jeg fikk øye på tidenes skumleste vegg. Han hadde mørk bukse, hvit genser og en slitt skinnjakke utenpå. Håret hans var mørkt, litt bustete og øynene var knall blå. Vanligvis når øyne er knall blå så er det en bra ting, men akkurat nå var øynene alt annet enn lysende. Så må jeg også få legge til at hvis vi skulle sett bort i fra blikket han ga meg, var han rå kjekk. Tvers gjennom deilig.

Han borret øynene inn i meg og plutselig ble det så sykt mye kaldere, jeg måtte svelge tungt for å roe meg ned. Øynene hans trengte gjennom meg, til slutt sa han,

"Se hvor du går." Før han trampet forbi meg. Wow, var ikke han en solstråle. Jeg bare satt der, måtte blunke et par ganger.

Okei, rumpen gjorde helt klart mest vondt. Så kom en hånd til syne, jeg tok den og fyren dro meg opp.

"Du skal være glad alt han gjorde var å kjefte på deg." Fyren var fin å se på, det var ingen tvil. 

"Vel, stumpen blir sår i morgen, det er sikkert og visst." Han gliste og svarte,

"Si i fra om du trenger massasje." Jeg så overrasket på han og lo. Guttene her var veldig frempå. Og snakk om gutter, guttene her hadde fortsatt ikke sluttet å stirre. Etter ne halv dag skulle man kanskje tro at de begynte å miste interessen.. Men neida. Så sa han gutten som hjalp meg opp,

"Jeg er Marius, forresten."

"Marius?!" Han nikket. For et sammentreff. 

"Erik leter etter deg, noe med en presentasjon." Jeg tenkte tilbake på da jeg stod å fiklet med skapene.

"Oi, den var i dag ja. Vent litt, hvordan vet du hvem det er?" Så forklarte jeg alt om hvordan Camilla hadde tatt meg i mot og så videre og så videre. Han nikket,

"Hva heter du egentlig?"

"Emma." Smilte jeg, og han smilte tilbake.

"Velkommen til gjengen!" Jeg gliste før jeg spurte,

"Forresten, hvem var han fyren?" 

"Han som krasjet inn i deg?" Han hevet øyenbrynene og så spørrende på meg.

"Krasjet han i meg?"

"Yep."

"Jeg visste det!" Jeg gjorde et lite hopp på stedet.

"Trodde du det var din feil?" 

"Han fikk det til å virke som det i alle fall.." Mumlet jeg nesten litt for meg selv.

"Overrasker meg ikke, han er en skikkelig drittsekk." Han rynket pannen og så alt annet enn fornøyd ut. For å finne ut hvem denne personen var spurte jeg,

"Har denne drittsekken et navn?"

"Det var ingen andre enn Daniel." Jeg stoppet opp, så klart. Etter alt Camilla hadde fortalt meg om han så burde jeg ha skjønt det. Men nå som jeg visste det var han, kunne jeg se hvorfor hun ikke klarte helt å beskrive hvordan han var.. For det var noe med utstrålingen hans, du fikk gåsehud og du hadde absolutt ikke lyst å være i nærheten av han.