Drittsekk tvers gjennom

7) En søvnløs natt

Gjennom Emmas øyne.

Det var så ufattelig dårlig gjort å gi masse lekser og innleveringer samtidig. Skjønte ikke lærerne at vi hadde bedre ting å gjøre? Som for eksempel å ligge hjemme å chille i chilleklær? Tydeligvis ikke, for jeg måtte tilbringe ettermiddagen på biblioteket på skolen. Det var noen bøker der jeg måtte bruke til en artikkel, og de var såpass store og mange at jeg ikke orket å ta dem med hjem.

"Emma?" Trine, damen som jobbet der tittet frem fra en av hyllene og så spørrende på meg.

"Unnskyld, skal du dra nå?" Jeg begynte å pakke sammen og hun svarte meg,

"Ja, det begynner å bli sent." Hun smilte varmt til meg. Jeg smilte lurt tilbake og sa,

"Tiden går så fort når man har det gøy vettu." Hun lo,

"Ja, biblioteket er den artigste plassen en kan finne."

"Hvordan går det, trives du her? Spurte hun mens vi begynte å gå mot utgangen."

"Ja, det gjør jeg. Jeg var jo helt sykt nervøs, ny og alt, og i og med at jeg ikke kjente noen var det enda verre. Men folk flest her er veldig imøtekommende!"

"Noen du har fått ekstra god kontakt med?" Hun smilte lurt og dultet til meg, jeg smålo og svarte,

"Nei, det er nok ikke det." Vi gikk ut dørene sammen og hun låste etter seg, vi sa hadet og jeg satte kursen mot skapet mitt. Klokken var blitt over 18 og skolen var så og si helt mørklagt. Perfekt plass for en skrekkfilm, tenkte jeg mens jeg gikk nedover gangen. Så kunne jeg høre noe bråk i det fjerne. Det var for langt unna til at jeg kunne høre hvor det var, men det var i nærheten. 

Var det glass som knuste?

Nei uff, ikke skrem deg selv nå. 

Så ringte mobilen min, "Hallo?"

"Hallo?" Kom det prøvende fra den andre siden. 

"Er detta Gemma?" Det var en dame.

"Nei, men Emma." Jeg rynket brynene, hvem var dette.

"Okei, Gemma. Det gjelder den treningsbaggen du bestilte for en uke siden." Jeg kunne høre at hun blasket med noen papirer og jeg skyndte meg å si,

"Jeg har ikke bestilt noe." 

"Jo, det er Gemma du heter?" 

"Emma, uten g." 

"Det står her Gemma, at du har bestilt trenings bag." Jeg sukket tungt og lente meg mot skapene, hvorfor skjedde dette meg, og akkurat nå.

"Jeg heter ikke Gemma, men Emma. E-M-M-A. Stavet jeg, men hun tok tydeligvis ikke hintet.

"Hva vil du vi skal gjøre med bestillingen din da?"

"Jeg har ikke bestilt noe!" Sa jeg frustrert. Var det virkelig så vanskelig å skjønne?

"Okei, da sender vi den til huset ditt." Like greit, for der var jo ikke jeg. Før jeg rakk å gjøre noe som helst hørte jeg fottrinn. Da jeg så til høyre kunne jeg se fire mørke skikkelser som lusket seg sakte mot meg. Det var omtrent 30 meter unna, å herregud. 

Så hvisket jeg i telefonen,

"Gemma må gå nå." Så satte jeg på sprang og bak meg kunne jeg høre at en fyr ropte,

"Ta henne!" Gulvet vibrerte under meg, dette kom aldri til å gå bra. Hjerte banket fortere og jeg var på nippen til å gråte som en liten kid. Jeg rundet hjørnet i en fart, og jeg så meg tilbake, joda, der var de. Ikke for langt unna, de var i alle fall nærmere nå enn sist. På tide å sette opp farten litt. 

Det hadde så klart vært en fordel om jeg var litt bedre kjent på denne skolen, men jeg regnet med at de bak meg heller ikke var så kjent. Men neste gang jeg snudde meg så jeg at de delte seg og han ene ropte noe om at han skulle avskjære meg ved trappen.

De var kjent her. 

De gikk på samme skole.

Og brått ble det ikke like skummelt lengre. Først trodde jeg det var ordentlig tyver, men det var bare noen pøbelunger. Jeg sakket farten litt og prøvde å la vær å trø på glasset som lå spredd utover gulvet. Så jeg hørte faktisk lyden av glass som knuste, jeg var tydeligvis ikke helt på jordet. 

Så tok jeg en sving og da så jeg at skapene på begge sidene var helt knust og bulket. Vinduene, lysene og dørene var herpet. Wow, de hadde ikke spart på noe. Og uten at jeg selv enset det hadde jeg stoppet. Men de merket pøblene bak meg, og plutselig var det noen som grep tak i armen min.

Da skrek jeg. 

Høyt.

Han skyndte seg å dekke munnen min med hånden sin. Nå som de var nærme fikk jeg sett litt mer nøye på hva de hadde på seg. Fyren som holdt tak i meg hadde Donald maske, en med Mikke, Pluto og en med Langbein. Jeg tittet ned på hånden, så sleiket jeg håndflaten hans. Jeg hadde trodd at han skulle fjerne hånden, men ingenting skjedde.

På tide med en ny taktikk.

"AU! Hun beit meg!" Utbrøyt han plutselig.

"Det er mer hvor den kom fra." Sa jeg mens jeg tørket meg rundt munnen. Mikke tok noen skritt nærmere meg, jeg måtte innrømme, det var ekkelt at jeg ikke kunne se ansiktene deres, men de kunne se meg.

Men ikke få panikk, da kommer du i alle fall ingen vei, tenkte jeg stille for meg selv. Kanskje jeg kunne snakke med ut av det? 

Jeg tittet forsiktig på balltreet hans, så Donald sitt. Alle hadde vært sitt, jeg svelget tungt. De ville ikke slå til en jente, ville de?

Så så jeg noe. 

På Langbeins hånd. Man kunne såvidt se litt av tatoveringen som stakk ut nedenfor ermet. Jeg hadde sett den før, på hånden til en av fyrene i gjengen til Daniel. Så la jeg sammen to og to. 

Dette var dem. Det var Daniel og vennene, og brått ble alt så mye verre.

De må ha sett at jeg gjenkjente dem, for alle fire reagerte. Men de var for sen, for da de skjønte det hadde jeg allerede begynt å løpe. Og jeg hadde et mål, ut av et av vinduene de knuste.

Jeg slengte et av beinene over kanten, og idet øyeblikket det andre fulgte etter så jeg Mikke komme rundt hjørnet. Han stoppet opp, jeg smilte søtt til han og vinket. Men da jeg hastet over gresset og mot parkeringen innså jeg at det kanskje ikke var så lurt.

Det var ingen sjans for at jeg kom til å klare å sove noe som helst i natt, kom aldri til å skje...Kanskje de ikke brydde seg? Nei, helt sikkert ikke. Hvorfor gjøre dem enda mer forbannet enn de var? Herregud, hva skulle jeg gjøre. De hadde jo sett meg, men om jeg bare kunne klare å unngå dem på skolen. Så stoppet jeg.

Jeg hadde sagt navnet mitt sikker 57 ganger, og jeg var nesten overbevist om at de hadde hørt det i alle fall en gang. Det var ikke sant, jeg kunne absolutt ikke gå på skolen. 

Men da kom de bare til å komme hjem til meg. Neei, så langt ville de ikke gått. Eller? 

Men gjett om jeg tok feil.

-------------

Så folkens, jeg ville bare si at jeg har gjemt noe i overskriftene i kapitlene jeg har lagt ut! Men dere vil ikke få hele svaret før historien er ferdig! (Altså, følg med i overskriftene. Svaret ligger der)

Så, til dere som er interessert, prøv å finn den skjulte beskjeden ;)<3