Drittsekk tvers gjennom

20) Sur som en sitron

Gjennom Emmas øyne.

"Nei Camilla! Herregud, kom tilbake!" Jeg hvisket høyt slik at det egentlig hadde vært like greit å snakke. Jeg så stresset på Camilla som listet seg bortover gangen langs skapene. 

"Kom tilbake!" Prøvde jeg enda en gang.

"Nå med en gang!" Ingen nytte.

"Camilla!" Jeg begynte å bli fortvilet. 

"Kom igjen da Emma!" Hun snudde seg og så se tilbake på meg, hun var nå kommet et godt stykke nedover gangen og hun ankom snart målet. 

"Vi har time for svarte svingende!" Vel, ikke det at jeg trodde at hun brydde seg så veldig mye om det akkurat nå. For det var helt tydelig at hun hadde noe annet på gang. Og jeg likte det ikke i det hele tatt. La oss bare si at det ikke var min idé, men Camilla hadde allerede bestemt seg og når hun bestemte seg for noe var det helt umulig å snakke henne fra det.

"Camillllaaaa, pliiis!" Hun bare fniste til svar og vinket for meg at jeg skulle komme. Fillern! Tenkte jeg mens jeg småjogget for å ta henne igjen. 

"Dette blir så gøøøy!" 

"Er du gal?!" Igjen fniste hun og sa,

"Nei, eller jo, kanskje litt." 

"Er du klar over at det er noen som kommer til å få skylden for dette, og Daniel kommer mest sannsynlig til å slå han til døde!" 

"Wow, dramatisk Emma." Hun var stille et øyeblikk før hun spurte meg litt bekymret,

"Du tror ikke at han er i stand til å drepe noen?" 

"Det er mye man er i stand til å gjøre når man er forbannet." 

"Men man kan ikke bli såååå sint over dette." På dette punktet var jeg litt usikker på om hun prøvde å overbevise meg eller seg selv. Hun nikket seg fornøyd med svaret sitt og fortsatte nedover gangen. Jeg ga opp å snakke henne ut av det og listet meg etter henne. 

Så hvisket jeg,

"Du vet at jeg vi ser enda mer mistenksom ut her vi sniker oss langs skapene?" 

"Ja, men det handler om stemningen, ikke sant?" Hvisket hun tilbake.

"Så hvis det plutselig kommer noen hva gjør du da?" 

Og helt plutselig kastet hun seg ned på gulvet, rullet bortover som en tømmerstokk og rullet gjennom åpningen til biblioteket. Jeg stoppet opp og så på henne med store øyne, så braste jeg i latter og hun sa høyt,

"HYSJ EMMA, du avslører oss!" 

"For en tulling du er." Jeg ristet på hodet og fortsatte nedover gangen uten å bry meg om henne. Hun skyndte seg etter meg. Da vi endelig kom fram til skapet hennes, åpnet hun det, tok en den store søppelsekken hun brukte hele første time på å stappe inn der. 

Så gliste hun det mest sadistiske smilet jeg noen gang hadde sett. Noen gledet seg litt for mye til dette er. Hun hadde glede nok for oss begge to, for jeg gjorde alt annet enn å glede meg. Jeg var på nippet til å tisse meg ut, sekunder fra å grine og hundredeler fra å kaste opp.

"Skal vi virkelig gjøre dette?" Spurte jeg bekymret og så nervøs på posen hun holdt i hånden.

"Ja. For Marius." Svarte hun, så la hun til,

"Og Markus." Jeg nikket langtsomt og hun sa enda en gang.

"Og deg. Han slo deg og." Igjen nikket jeg og denne gangen var det jeg som la til,

"Og til alle andre som han også har slått." 

"Amen." Sa hun. Okei, jeg var halvveis overbevist. Men jeg likte det fortsatt ikke. Vi fortsatte nedover gangen og så oss rundt, vi ville absolutt ikke bli sett av noen. For om noen så at vi snek oss rundt med en stor søppelsekk midt i timen, ville noen sladret. 

"Du vet at hvis Daniel får greie på dette kaster han oss i sjøen." Sa jeg.

"Sikkert." 

"Naken." Sa jeg.

"Jaja, men han finner det ikke ut."

"Ikke søren om han skal se meg naken!" Jeg grøsset ved tanken. Nå var det Camilla som ristet på hodet og svarte uforstående,

"Du er bekymret for at Daniel skal se deg i Adam og Evas klær?" 

"Vil du at han skal se deg naken?" 

"Tja, hvis han også er det." 

"Han er ganske fin.." Sa jeg betenkt.

"Ganske?! Han er hot hot hot!" 

"Men noe er galt hvis du og Daniel er naken sammen, og den eneste måten du blir våt på er at han kaster deg i sjøen." Sa jeg mens vi stoppet utenfor skapet til Daniel. Camilla braste ut i latter, hun ble sprutrød i trynet og tårene begynte å renne. 

Jeg så spørrende på henne,

"Herregud Emma! Jeg visste ikke at du var i stand til å fortelle noe dirty!" Hun holdt opp knyttneven og sa,

"U go gurl, gi meg knoken." 

Jeg "ga henne knoken." Og gliste, ja, jeg var rimelig fornøyd med meg selv. 

"Okei, er du klar?" Jeg så meg en siste gang rundt, det var ingen her, og la oss for gudsskyld håpe at det forble sånn mens vi jobbet med skapet til Daniel. Hun tok ut en slags lang stålpinne, så tredde hun den forsiktig inn i de små sprekkene i skapet og fiklet litt.

Jeg så nervøs på henne. 

"Får du åpnet den?" Jeg klarte ikke legge skjul på hvor forbannet nervøs jeg var. 

"To sek." Og ikke lengre enn noen sekunder etter kom det en klikk-lyd og skapet åpnet seg. Jeg gjorde en liten happydans og hun gliste. Hun åpnet skapet helt opp og tok ut en sitron, kastet den fra hånd til hånd og sa,

"La oss starte."

Jeg klarte ikke unngå å fnise litt. Aldri hadde jeg gjort noe ulovlig, ikke noe som jeg ikke fikk lov til, så dette var faktisk helt utrolig at jeg ble med på. Og det verste var at jeg likte det, jeg koste meg mens vi stappet skapet til Daniel fullt av sitroner.

Da det ble så fullt at vi sleit med å holde dem inne mens skapet var åpent, klappet vi det igjen og smålo. 

"Så, dekorasjon." Smilte jeg til henne. Vi startet å dekorere skapet hans. Det gikk for det meste i rosa og andre "typiske jentefarger." Det ble mye glitter og stæsj, jeg må si at det ikke så så altfor ille ut. Vi skreiv ting rundt omkring,

"When life gives you lemons.." 

Og,

"Sur som en sitron." 

Vi tok noen steg unna og betraktet mesterverket vårt. Så uten å si et ord, klasket vi high 5 og lo. Dette kom til å bli helt fantastisk. 

-----------------------------

Igjen, beklager såååå mye for at jeg ikke har oppdatert. Det er påskeferie og jeg har fullt program. I tillegg kom det noe litt kjedelig opp som har stresset meg veldig mye, har jobbet med det de siste dagene. Er litt kopiering og herming av historien min ute å går, så jeg sliter litt med det for øyeblikket...

MEN, her er en ny del i alle fall. 

Love ya <3