Drittsekk tvers gjennom

15) Drittsekk

20.000 visninger, woow. Hjertelig takk! Her har dere en liiiitt lengre del :) <3 

---------------------------------

Gjennom Emmas øyne.

Jeg satt meg ned ved siden av Markus. Daniel kom slentrende inn etter meg og han gikk rett til kompisene sine bakerst. Uten helt å mene det satt jeg å skulte fremover og med armene i kors. Dette prosjektet kom til å bli vanskeligere å gjennomføre enn først antatt. 

"Hva har tavlen noen gang gjort mot deg?" Markus dultet til meg med albuen. 

"Det der er ikke det beste du kan si til en pissed jente." Nå skulte jeg på Markus. Han bare gliste til meg og sa, 

"Er du pissed?" 

"Ja." Nikket jeg og skulte fortsatt. Gliset hannes ble større, og jeg kjente at mitt furtne tryne forsvant sakte men sikkert.

"Sluuuutttt." Dro jeg ut.

"Slutt med hva?" 

"Å smile og sånn. Du skal liksom ikke få meg i bedre humør." 

"Du får det til å høres ut som en dårlig ting." 

"Det er fordi det er det." Svarte jeg muggent. Nå smålo han og rufset meg i håret. Men da jeg skulte på han på nytt, tok han fort til seg hånden og spurte,

"Kanskje ikke lurt å rufse en pissed jente?" 

"Du lærer." 

"Hvordan går det med fjeset?" Jeg sukket, det var mange som hadde stilt akkurat det samme spørsmålet, selvfølgelig, de fleste var for redd til å snakke med meg. Meeen, de som gjorde det var forsiktig med å spørre når Daniel ikke var i nærheten. Ingen ville bli det neste offeret. 

Før var ikke jentene like redde, men nå som det var tydelig at han faktisk var i stand til å slå en jente hadde de begynt å bli ekstra forsiktige. 

"Tja, litt sår. Men kan ikke klage." 

"Det ser ikke bra ut." Han rynket pannen.

"Takk." Svarte jeg sarkastisk og stirret olmt på han.

"Hvorfor er du pissed?" 

"Daniel." Plutselig kviknet han til og han satt seg ordentlig opp i stolen.

"Hva har han gjort? Var han ekkel mot deg? For faen, heller, hvis han så mye so-..." 

"Markus, hei, det går fint!" Avbrøyt jeg han. Han begynte å bli irritert, derfor måtte jeg stoppe han før han begynte å snakke for høyt. Så snudde Marius og Erik seg.

"Hva skjer?" Erik lente seg på pulten min og tok opp masse plass. Som vanlig.

Jeg sukket og svarte, "Ingenting. Jeg har bare innsett at dette ikke blir så lett." Jeg rynket pannen og så ned på de to bøkene jeg hadde kjøpt hos bokhandelen. 

"Prosjektet?" Spurte Marius. Jeg nikket. Før var det det problemet med at Daniel ikke kom til å gjøre noe, at han ble regnet som den skumleste på hele skolen. Men i tillegg til det så var det det faktum at han slo ned Marius. Det at han slo meg gjorde meg ikke så mye, det var et uhell. Men det med Marius gjorde meg enda mer bekymret og det føltes ut som jeg forrådte Marius ved å være med Daniel. 

Det var skikkelig ubehagelig. 

Jeg trodde ikke at Marius ville at jeg skulle holde meg borte fra Daniel på grunn av han, men med tanke min egen sikkerhet. 

Men jeg visste absolutt ikke hva jeg skulle gjøre.

Plutselig begynte folk å flytte på seg, vi skulle starte med prosjektene. Markus så medfølende på meg før han satte i gang, Erik ga meg en high five og forsvant. Det var bare jeg og Marius igjen, han lente seg frem mot meg og spurte,