Drittsekk tvers gjennom

19) Tøfler og prosjekt

Gjennom Emmas øyne.

"Er du sikker på at du ikke vil være med?!" Ropte tante fra nede i stuen. Nei, takk, tur til fjæra klokken 11 på morgenen virket ikke veldig fristende akkurat nå..

"Jeg er sikker, kos dere!" Ropte jeg tilbake fra senga. Så hørte jeg det smalt i dørene og resten av flokken var dratt. Det var kanskje på tide å stå opp, men sengen var så himla varmt og jeg hadde egentlig ikke så mye å gjøre.

Vel.

Bortsett fra engelsken. 

Etter en lang stund med overtaling klarte jeg å oppmuntre meg selv til å stå opp, halvt i søvne klarte jeg å finne de fluffy rosa tøflene mine uten å røre det kalde gulvet, ja, jeg var rimelig fornøyd med meg selv. Så subbet jeg på badet, gjorde saker og ting og endte opp med å bli stående midt på gulvet i stuen.

Jeg hadde forsåvidt god utsikt mot speilet i gangen, jada, jeg var et syn for øyet. Shortsen min hang litt på halvtolv, tskjorten min hadde en rosa enhjørning på og den matchet tøflene mine. Håret var rene rottereiret. 

Mamma hadde vært så stolt av meg nå, tenkte jeg mens jeg snøftet.

CATWALK HERE I COME.

Så ringte det på døren.

DØREN HERE I COME.

Jeg subbet bort og skulte på speilbildet mitt da jeg la merke til sovemerket jeg hadde i fjeset. Den som stod på andre siden av døren var heldig som fikk seg meg på mitt beste. Gee, jeg må sende personen et unnskyld-kort. Men straks jeg så at det var Daniel som stod der forsvant de tankene.

"Eh." Var alt jeg klarte å si. Jeg skulle si hei, men det funket ikke så bra. Hva søren gjorde han her? Han studerte meg fra topp til tå, helt fra håret av et reir, tskjorten min, shjortsen og helt ned til tøflene. 

"Hva gjør du her?" Jeg så spørrende på han. Dette ga absolutt ingen mening.

"Om jeg visste at du brukte den korte shortsen hadde jeg kommet før." 

"Jeg er sikker på at du ikke kom hit for å stirre på beinene mine." Jeg rynket pannen og krysset armene over brystet.

"Ikke vær så sikker, jeg har en rimelig bra utsikt herfra." Jeg sukket høyt og prøvde å la vær å tenke på at han i dette øyeblikk så på beina mine, men jøss, hvorfor ble jeg så varm i trøya nå da?

"Skal du slippe meg inn?" Han hadde stappet hendene i lommene og ventet på svaret mitt,

"Skal du be meg holde kjeft igjen?" 

"Mest sannsynlig." Nikket han, vel, det var jo et ærlig svar.

"Du svarte ikke på spørsmålet mitt."

"Jo?"

"Hva gjør du her?" Spurte jeg på nytt. Han svarte ikke, bare så meg rett i øynene. Håret hans var litt rufsete og han gjorde et lite poeng av å dra hånden gjennom det, å holy hell..

Bare jeg som blir småtent av det?!

"Eh, altså. Jeg tenkte vi kunne jobbe med prosjektet?" Nå var det min tur til å ikke si noe, sa han nettopp at han skulle være med å gjøre noe..? Jeg må ha hørt feil, ikke søren om det var det han sa.

"Uhm hva?"

"Prosjektet, som du har mast på meg i en evighet om å jobbe med."

"Å."

"Så, skal vi starte eller? For hvis du ikke vil har jeg ingen problem med å stikke igjen." Jeg flyttet meg litt slik at han kunne gå forbi meg inn døren, så lukket jeg den bak han og så på han. Han stoppet og snudde seg.