kapittel 20 ( du er nok )

5 1 0
                                    

Bakugo pov

Sirka en uke siden kirishima prøvde å ta livet sitt og hana døde. Som egentlig alle skulle trodd så ville han luget i ro... men han trener. Som jeg ser så roer han seg ned med å gjøre noe... vi har ikke gjort så mye da.. så jeg forstår at han er rastløs. Men akkurat nå... jeg har ikke fått sett skaden på ryggen og sjorten hans er fremdeles blodige. Han har heller ikke gått ut av rommet eller rørt maten jeg har hentet til han. Klassen er bekymret og jeg kommer garantert til å bli drept av kaminari om han fant ut at han prøvde å ta livet sitt. Eller er jeg alerede død?

Klassene var kjedelige. Å sitte på kantina var kjedelig. Gjengen til kirishima sier ikke et pip. Klassen hvisker og er redde. Og bla bla bla bla..

De hadde prøve i førstehjelp på onsdag.. så.. ikke som om jeg var interessert...men.. det kan jo vere nyttig... ihvertfall når di deler rommet med kirishima!...

" Bakugo!"

Bakugo skvatt og sikker opp på mattelæreren hans. Midnatt.. hvorfor har lærere kallenavn egentlig?.

" du følger ikke med... føler du deg bra? Du kan gå til en terapeut? Om du vil snakke om det?"

Åh ja.. jeg er på en skole med barn som har problemer..jippi.. keg trenger ikke en dum terapeut!

Bakugo bare nikket og gikk mot rommet sitt. Veien var ikke så lang  men den virket lang.

Bakugo kom endelig frem.

* knuse lyd eller hva man skal kalle det? *

Bakugo river opp døra. Maten var slengt på gulvet og egentlig overalt. Kirishima sitter i et hjørne og holder rundt seg selv.

Bakugo sukker og var letet over at ingen mer alvorlig hadde skjedd.

Bakugo bare begynnte å rydde opp så setter han seg foran kirishima.

Kirishima prøvde å skjule hendene, men han så at Kirishima bløde.

" kan se se?"

Kirishima nikket og rekker frem hendene. Det var skramer som hadde blitt til sår. Of stakkars veggen.

" hvorfor kan jeg ikke dø?"

Bakugo liker virkelig ikke at han snakket sånn. Men han må oppmuntre han.

" fordi.. livet er en gave som du fikk. En gave som man skal respektere. Om du drar.... så ville du ha mistet en nydelig sjanse"

Kirishima sit blikk kom til bakugo. De nydelige røde øyne.

" det broren din sa.. kanskje det er sant? Eller kanskje han tar feil. En ting jeg vet.. er at du ikke vil svikte andre. Du vil være loyal mot dine kjære. Vil du at alle som bryr seg og deg selv skal miste dette. Livet dit er like dyrebare som du bryr deg om familien. Og for meg.. du har oppnet sider av mennesker som egentlig aldri skulle fram. "

Kirishima klemte bakugo stramt.
Det var som om noe løfter seg av skulderene. Har han nettopp sakt det. Det skulle man aldri trodd.

De satt sånn resten av kvelden men snakket og lager planer om hva de skal gjøre i helgen.

beast around your neck Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang