beast around your neck

kapittel 8 ( sammenbruddet )

Sero pov

" AHhhh! Kouki! Hjelpe! NGH NHA.." skriker hana.

Det er apsolut ikke oss og kirishima som er urolig. Jeg og kaminari måte holde kirishima fast. Eller... egentlig ikke..og.. det var egentlig han som måte holde oss.. ja jeg inrømer det! Vi er bare bekymret for hana siden hun er i arbeid. Sånn... hana et verdens snilleste og mest omtenksomme mor. Kaminari fikk vondt av å høre henne og jeg får vondt av å se han slik, så vi vil bare trøste henne! Ikke No galt i det? Hm? Hun trøster oss altid.. jeg ville gjort alt for henne og denne familien. De har vert der for meg hver gang det er vanskelig. Jeg ble egentlig ikke sendt til den skolen på grunn av lese og skrive vansker.. jeg er faktisk god i det! Men det  er bare noe jeg sier for å skjule sannheten.

"kouki!" Gråter hana.

" ja jeg prøver! Det er ikke hver gang jeg må ta imot en baby! Hvorfor er egentlig mamma?!" Ropte kouki fortvilet og bekymret.

Kirishima humret.

Vi ble bare nysgjerrig på hva som var så morsomt.

" Nei.. det er lenge siden han har hat panikk på den måten... jeg og yvi synes det bare er morsomt." Ler kirishima.

" hvordan er du så rolig?!" Spørre sero.

" sero... han har vert gjennom dette 5 ganger " sukker kaminari.

" okay okay!  Jeg fårstår nå!.... men.. Skulle ikke bakugo komme idag?"

Kirishima og kaminari fryser.

Stakkars gutt.. Stakkars lille gutten...

" vel han ville finne en jobb og kouki ville snakke med ham så det er sånn det er" sier kaminari rett ut.

Kirishima sukker og reiser seg.

" Jeg får vel gå og møte han.. jeg tror ikke ham kan veien.." sukker kirishima.

Kirishima pov

Skogen var stille i dag. Skulle ikke chade og William hente ved? Det bruker å vere bråkete da.. ja ja.. De er sikkert opptatt..vel mer jobb til meg.

Kirishima begynte å smile og å kunne gjøre noe.

Det var enkelt å se på han at han ikke var typen som satt i ro. Selv faren hans hadde kjeftet på han fordi han var redd kirishima overarbeidet og syk.

" oi! Skal du bare stå der og smile hele dagen? "

Smilet til kirishima ble større når han så bakugo. Det var sirka en uke siden sist de så hverandre.

" hei.. um moren min går i arbeid så du vil kanskje jobbe i skogen?"

" ja.. vi kan gjøre det... men hvorfor er hun ikke med en lege?.. sånn.. det er der kvinner i arbeidet drar.."

" åh.. vent.. gjøre de det?? Rart.."

" Idiot "

De to guttene gikk gjennom skogen. Bakugo og kirishima snakket om det normale eller ikke normale ... helt til bakugo frøs og begynner å nikke.

" ja.. der var lurt av deg å la oss jobbe i skogen..." nikket bakugo.

" awww er hun altfor høylytt? Lille koseguten redd?"

" hei! Hvem sa jet er en kosegutt!"

Kirishima ler og legger hånden over skulderen til bakugo.

" Jeg erter bare"

" tsk..jeg vet det."

Det var stille mellom de to guttene. Kirishima la merke til at bakugo så lit spent ut.