Kan livet bli mer snudd på hode???

KAPITTEL 3

LOUISE'S POV
Jeg viste ikke hva jeg skulle si. det bare kunne ikke være sant. det gikk tusen spørsmål rundt i hode mitt

-hvorfor skjedde det akkuratt dem?

-hva kommer til å skje nå?

-kommer de til å dø?

-hvor lenge vil de ligge i koma?

-hvorfor skjer alt dette så fort?

-har jeg virkelig ingen besteforeldre nå?

-kommer jeg fortsatt til å ha foreldre?

-hva om jeg blir foreldreløs?

-tenk om detter bare er en vond drøm?

tankene mine ble brått avbrutt da politimannen sa "inntil videre skal du bo her på politistasjonen"

jeg viste ikke helt hva jeg skulle si til det men til slutt greide jeg endelig å si noe "kan jeg besøke dem?"

"mhm......... det kan i såfall ikke være så ofte"

20 MIN SENERE
Politimannen hadde vist meg rommet jeg skulle få sove på. det var ganske lite å mørkt. det eneste lyset var det som kom inn fra vinduet. veggene var grå og det eneste som var der inne var en madrass på gulvet som jeg skulle sove på og en liten hvit komode som sto inni et hjørne. jeg hadde jo ikke med meg noenting å jeg satt fortsatt i pysjen.

jeg gikk ut av rommet og bort til politimannen som hadde kjørt meg hit. "kan jeg dra hjem å hente noe greier?" spurte jeg. politimannen så seg litt rundt i rommet før han bare nikket som svar og begynte å gå mot bilen. jeg gikk fort etter han

da jeg hadde kommet inn døren hjemme gikk jeg fort inn på rommet mitt. jeg kledde på meg og hentet en bag. jeg begynte å pakke. jeg pakket telefon, ipad, ladere, klær, hårbørste OSV

da jeg var ferdig satt fortsatt politimannen i gangen å ventet. han gjorde tegn til at vi skulle gå.

jeg kom til politistasjonen og pakket ut. plutselig kom jeg på at det var skoledag. klokken var 13.07 så jeg skulle vært på skolen nå. jeg gikk ut av rommet mitt og bort til den første politimannen jeg så.

"skal ikke jeg egentlig være på skolen" sa jeg. politimannen så bare rart på meg

POLITIMANNEN'S POV
Louise kom bort til meg å spurte om hun ikke skulle være på skolen nå. jeg så litt rart på henne.

hvorfor er hun så blid? hun har akkuratt fått vite at bestemoren er død og at det bare er 50% sjanse for at moren, faren og søsteren kommer til å overleve. jeg rev meg ut av mine egne tanker før jeg sa

"du fikk fri i dag, men hvis du er klar for å gå på skolen kan du sikkert få dra i morgen"

LOUISE'S POV
"YES" sa jeg stille til meg selv.

"men må de andre i klassen min få vite om hva som har skjedd" spurte jeg

"ikke hvis du ikke vill at de skal vite det."

"hva med lærerne da. må de vite det"

"det er opp til deg" sa han.

"jeg vil ikke at de skal få vite det"

"ok" sa politimannen før jeg gikk tilbake på rommet mitt igjen. jeg tok mobilen opp fra baggen, satte på headseat og startet noe musikk. før jeg viste ordet av det hadde jeg sovnet.

jeg må virkelig ha vært trøtt for jeg sov siden klokken var halv ett til den var 8. vent nå litt. jeg snudde meg å så på klokka. jepp den var 8.

"crap jeg har forsovet meg" sa jeg stillet for meg selv før jeg spratt opp av madrassen. jeg kledde på meg å gjorde meg klar. når jeg endelig var klar for å gå var klokken halv ni.

jeg hadde sakt til politiet at jeg kunne gå til skolen fordi jeg ville ikke at de andre skulle se at jeg kom i en politibil. da hadde det bare blitt masse spørsmål. og jeg er ikke flink til å lyve.

jeg sprang så fort jeg kunne til skolen. da jeg var kommet til parkerings plassen så jeg flere som også kom litt sent. de ble kjørt.det var sikkert foreldrene deres som kjørte dem. jeg pleide også av og til å bli kjørt til skolen av mamma. det var først nå det gikk opp for meg hva som virkelig hadde skjedd.