Kan livet bli mer snudd på hode???

kapittel 4

EN UKE SENERE

LOUISE'S POV
det hadde gått en uke siden ulykken men jeg var fortsatt veldig lei meg. jeg klarte ikke følge med i timene. i friminuttene satt jeg for meg selv og bare tenkte og jeg var ikke ilag med noen på ettermiddagene.

den læreren jeg har hatt siden 1klasse hadde spurt mange ganger om noe var galt, for jeg var alltid ilag med noen. jeg fulgte alltid med i timene og snakket alltid veldig mye. men det gjorde jeg ikke nå. jeg hadde alltid bare svart at alt var greit.

2 DAGER SENERE
læreren som hadde spurt om alt var greit heter Rutt. nå var hun i timen. det var ikke hun som sto framme med kateteret å snakket. nå satt hun bare på en stol bakerst i klasserommet.

selv om jeg satt med ryggen til henne kunne jeg kjenne at hun stirret på meg. hun kom bort til meg og sa "louise kan jeg få snakke med deg"

jeg orker ikke si i mot henne nå så jeg bare nikker med hodet å går etter henne ut av døra til klesserommet. jeg vet hva hun skulle si. hun skulle spørre meg om det gikk bra.

vi gikk ut i gangen å fortsatte inn på ett lite grupperom. det var et lite rom med en hylle som var stappet med masse spill og bøker. et tavle med noen kritt og et bord og to stoler. stolene sto på hver sin side av bordet. rutt satte deg på den ene siden av bordet og jeg satte meg på den andre siden.

"Louise jeg ser jo at noe er galt. kan du ikke bare si hva det er."

"det er ingenting har jeg jo sagt"

"hvorfor vil du ikke si det?"

"Det er ingenting å si!!!"

"Louise du kan stole på meg bare si hva det er."

"GREIT HVA ER DET DU VIL VITE!!!! VIL DU KANSKJE VITE AT BESTEMOR ER DØD. ELLER VIL DU KANSKJE VITE AT HELE FAMILIEN ER PÅ SYKEHUSET Å AT DET ER 50% SJANSE FOR AT DE KOMMER TIL Å DØ. ELLER VIL DU KASKJE VITE AT JEG HAR BODD PÅ ET LITE KOTT PÅ EN POLITISTASJON I OVER EN UKE. HÆ ER DET DET DU FAKTISK VIL VITE" ropte jeg ut i sinne.