Puslespill 2 - det kan være over

3

Nick dro. Han prøvde å bli sammen med meg igjen. Men aldri. Han kommer til å gjøre det mot meg igjen. Det er ikke rart etter at han var etter meg i et år. Slik han oppfører seg nå. Jeg blir ikke sammen med folk, for så at personen blir utro.

Sakte setter jeg meg ned i sofaen.
Angrer jeg?

Ja.

Nei.

Jo.

Jeg sukker og setter blikket mitt på TVen. Jeg har lurt mamma. Vært frekk mot Nick. Og skulker skolen. Dette er ikke den personen jeg er. Jeg må komme meg på skolen i morgen. I hvertfall prøve da.

Døra låser seg opp, og en liten gutt titter inn. Linus. Broren min på syv år. Han kommer inn og snakker med seg selv. Eller, jeg tror det i hvertfall. Han kommer inn, og stopper opp når han ser meg, og snur ryggen mot veggen.

"Hei, Linus" sier jeg. "Hva har du der?"
Han trekker lett på skuldra og dytter noe han har bak seg, lengre inn i ryggen sin. Han titter på det over skuldra, og skal til å gå opp.

"Linus, få se" sier jeg strengt. "Kom hit"

Han sukker og kommer bort til meg.

"Du kommer til å ta den fra meg" sier han. Jeg rister på hodet, og lover han. Men jeg gjør en stor feil, for det han har bak ryggen, er en liten Yorkshire Terrier, som ligger i en kurv. Da kan jeg ikke holde løftet mitt.

"Linus!" Sier jeg. "Hva om den tilhører en person?"

"Jeg viste det, du kom til å ta den fra meg!" Sa han. Jeg sukket og prøvde og smile til han.

"I morgen" sa jeg klart. "Drar vi til dyrelegen, så får de se om den tilhører noen. I mellom tiden holder du den vekk fra Mamma og Pappa. Ok?"

Linus nikker glad, og løper opp trappen. Vell, da er vell jeg som får skylda om mamma og pappa finner det ut. Dessverre. Men jaja. Slik er det hos meg. Den største er alltid ansvarlig.

Angel

Hayley hadde kastet Nick ut av huset. Noe hun aldri ville gjort. Nick fortalte meg at han prøvde å si unnskyld til henne, men at hun ikke godtok det og ville ta en pause fra han. Jeg lovte Nick at jeg skulle hjelpe han, men nå er det veldig vanskelig.

For første gang, er Nick frustrert. Hvis det virkelig er over mellom de to, så kan Nick gå tilbake til den han var før, og havne i mye trøbbel som før, og begynne å kommentere alle sammen stygt. Og Angel går tilbake til den hun var. En vanlig jente, som ikke tåler og bli ertet av Nick.

Jeg satt i caféen og prøvde og ringe Hayley. Ingen svar. Hvorfor svarer hun ikke? Hun ville ha svart om det ikke var noe galt.

Jeg sukket og så ned på bordet og drakk drikken min (starbucks) og slo hånda 

"Noe galt?" spurte en stemme bak meg. Jeg skvatt og snudde meg fort rundt. Elias sto bak meg og smilte.

"jah..." mumlet jeg. Han trakk på skuldra og satt seg ved siden av meg.

"Hayley og Nick?" spurte han. "hvorfor er du så opptatt av dem?" 

"Jeg lovte Nick å hjelpe" svarte jeg. "Og dessuten, hvordan tror du Nick vil reagere hvis det faktisk er over?"

"Det har du rett i..." sa Elias og så ned på bordet. Det ble stille et par sekunder, så lyste han opp og holdt pekefingeren i lufta. Han hadde en plan, og jeg vet ikke hva.

••••••••••••••••••••

"Er du sikker?" spør Nick. "Kanskje hun ikke godtar det?"

"Hayley er sånn" sier jeg.

Nick trekker på skuldra. Elias klapper Nick på skuldra. Jeg vifter med hendene og sender melding til Hayley. Denne gangen MÅ hun bare se meldingen, hvis ikke drar jeg personlig bort til huset hennes, og får henne med hit, enten hun vil eller ikke.

Nick hjemmer seg bak en annen busk, og så snart Hayley kommer, later han som han er på tur her, og TILFELDIGVIS møter Hayley her, også får vi se hva som skjer. Om det ikke går bra, later jeg og Elias som vi og går tur her, og møter dem og prøver og fikse opp i alt. Og hun lurer sikkert på hvorfor jeg og Elias kommer ETTER Nick når det er jeg som har sendt henne melding, men da sier vi at jeg brukte lang tid og at Elias ble med. Mobilen min plinger, og jeg ser at det er melding fra Hayley.

Meg: 14: 34: Kom til parken ved lekeplassen. 

Hayley: 14:48: Hvorfor? Er det noe?

Meg: 14:49: Bare kom nå :)

Hayley: 14:49: Ok :)

Nå gleder jeg meg til å se hvordan det går. 

"Jeg føler meg som en detektiv" mumler jeg til Elias. Han ler, og rister på hodet og nikker mot veien. Ikke lang tid etter kommer Hayley. Hun setter seg på benken, og taster med mobilen. Mobilen min plinger høyt, og jeg ser en melding fra henne. Oi...Jeg glemte å skru av lyden...

Hun røyser seg og ser mistenkelig mot busken jeg og Elias gjemmer oss bak, og tar et par skritt mot oss. Kom igjen, Nick...Nå er det opp til deg...om vi blir tatt på fersken, vet jeg ikke om Hayley vil være venn med noen av oss...

"Hayley?" Sier Nick og reiser seg. Hayley snur seg fort og hever et øyenbryn. Hun setter hendene i kryss. Elias puster lettet over at hun ikke kom bort til busken. 

"Hva gjør du her?" spør Hayley og ser frekt på Nick.

"Jeg gikk bare en liten tur" svarer han. Hayley skal akkurat til å gå, men Nick drar henne tilbake og ser henne rett i øynene.

"Unnskyld, vær så snill" sier han. Det er like før jeg aww'er. De er så søte sammen. Hayley ser ned på bakken og blir trukket i en klem av Nick. Han gir tommel opp mot busken jeg og Elias er bak. Men før jeg får rekke og si noe, faller jeg og Elias over busken, og Hayley skvetter. Hun ser på oss med et overrakset blikk, også ser hun på Nick også på oss igjen.

"Hva skjer?" spør hun og legger armene i kors.

"Ehh..." elias ser på meg, og jeg prøver og smile. 

••••••••••••

Hei sann!

Beklager for at jeg har vært lite aktiv de siste 3-5 dagene! Har nemlig vært på en liten ferie i tre dager, på et sted hvor det ikke er internett og brukt mye av tiden min på gårdsdyr og bading osv.