Puslespill 2 - det kan være over

7

"Oj, nick!" Utbryter Catalina. Hun nærmest dytter meg vekk fra stolen, og setter seg på den. Heldigvis falt jeg ikke...

Nick gir meg et nervøst blikk, og trekker på skuldra for å fortelle meg at han ikke viste at de kom til å være her.

Jeg ignorerte Catalina og Inna, og går bort til vinduet og ser ut. De blir aldri ferdig med det tullet sitt. Jeg vet de gjør det kun for å irritere meg. Men det får de like godt slutte med, for det er ikke gøy i det hele tatt. Jeg begynner å bli veldig irritert.

"Huff, Nick!" Sier Inna. Catalina stryker han på skinnet, og legger fingeren sin på leppen hans, det han har såret. Jeg merker hvordan Nick fort setter seg opp, og lener seg inntil veggen. Catalina legger en hånd på låret hans, og smiler til han, men Nick nærmest sukker og trekker seg tilbake.

Jeg snur meg og ser litt på hvordan Catalina og Inna reagerer på Nick, og hvordan han reagerer på dem. Jeg så at Inna så på meg i sideblikket, og lente seg foran Nick slik at hun sperret for ansiktet hans.

Hun snur seg mot meg og gir meg et stygt blikk, og snur seg mot Catalina igjen. De hever på øyenbrynene, og ser rart på hverandre.

"Hvorfor er hun her egentlig, tør jeg spørre?" Spør Catalina og hever på øyenbrynene. Pekefingeren hennes lander på meg, samtidig som hun ser på Nick.

"Hvorfor er du her?" Spør jeg minst like frekt tilbake. "Du har ikke noe å gjøre med han, i tillegg til det jeg har"

Catalina himler med øynene, og snur seg mot Nick. Hun setter seg på fanget hans, og jeg ser at Nick stønner. Vet ikke den horen at han har gipset foten, eller?

"Catalina" begynner jeg frekt. "Hvis du bryr deg om Nick, hvorfor sitter du og den tunge vekta di på foten hans?" Fortsetter jeg frekt. Catalina gisper og røyser seg fort opp. Nick puster lettet ut, og rare seg på foten.

Catalina kommer bort til meg og skubbet meg inntil veggen.

"Si meg, hvorfor snakker du slik til meg?" Spør hun. "Ingen snakker slik til meg!"

"Vell, kanskje noen burde?" Spør jeg irritert. Hun pusher meg inn i veggen, slik at skulderen min rammes av smerte. Nick ber oss slutte, og hun trekker seg tilbake.

Inna går bort til Nick og stryker han nedover skinnet. Hvordan kan de begge to være interessert i han, uten å bli irritert på hverandre?

Jo, fordi det er fake. De prøver bare å irritere meg, sikkert.

"Ses når du kommer tilbake på skolen, Nick" sier Inna. "Da skal vi nok ha det gøy..."

Begge jentene forsvinner ut av rommet, og jeg blir igjen, med en forvirret, og skadet Nick på senga. Og jeg selv er utrolig frustrert.

•

"Jeg er bare redd for at du, eller hun skal kysse deg" stammer jeg fram og ser ned på bakken. Stolen jeg sitter på knirker for hver minste bevegelse jeg gjør, og gjør meg nesten litt irritert.

Nick ser på meg og smiler.

"Aldri i livet"

Så forsvinner smilet hans, når jeg spør han om Raylee og gjengen. Han ser ned på dyna si, og snur seg mot meg.

"Hun var kjæresten min" svarer han. "Men noen uker før vi ble sammen, hadde jeg ikke mer følelser for henne". 

Jeg nikker og ser inn i øynene hans. Man skulle trodd det er honning i øynene hans. Før var de svarte og tomme. Men nå er de rolige, og fine.

"Hvorfor dumpet du dem?" Spør jeg.

"Fordi, jeg egentlig ikke ville på sånne fester. Jeg knuser ikke glass på andre mennesker" svarte han.

"Hæ? Hva?" Spør jeg og ser på han. Knuste de glass på andre mennesker!? Er se gale eller?

"Nei, de traff dem aldri, de siktet alltid noen centimeter unna personen, slik at personen skulle bli skremt" sa han og smilte skjevt. "Jeg sluttet og dra dit siden jeg ikke orket mer trøbbel"