Big brother?

Kapittel 2

Hun nikket og fulgte meg ut.

Jeg jogget hjem, åpnet døra og sparket av meg skoene. Jeg gikk inn i stua der Marie og Fred satt, jeg ville ikke kalle dem mamma og pappa lenger.

"Vi har snakket med broren din og du flytter inn hos han i London" Marie så på meg.

Ok, nå skulle jeg altså flytte til London og møte broren min, det kunne bli spennende.

"Når drar jeg?" spurte jeg.

"På fredag" svarte Fred.

Jeg nikket, det var tirsdag i dag, jeg skulle reise om tre dager.

"Jeg flytter ikke uten Zevs" sa jeg. Jeg ville ikke dra uten ham. Tenk om jeg ikke likte broren min, da var det fint å ha Zevs å snakke med.

"Du får ta med deg hunden" sa Marie.

Jeg nikket, det var bra. Jeg ville ikke dra uten den. Zevs betydde alt for meg.

"Noe mer jeg skal vite?" spurte jeg.

De ristet på hodet.

Jeg gikk opp på rommet mitt, fant fram mobilen min og ringte Isabelle.

"Hallo?" hun svarte på første ring.

"Gjett hva" sa jeg.

"Hei, Alexia, nei jeg vill ikke gjette" sa hun.

"Jeg skal flytte til broren min i London" sa jeg.

"skal du? Så utrolig kult" Isabelle hørtes ivrig ut.

"Jeg må komme og besøke deg i London" sa hun.

"Det må du" sa jeg.

"Når drar du?" spurte hun.

"Fredag" svarte jeg.

"Kult, men nå må jeg legge på" sa hun.

"Hade" sa jeg.

Isabelle la på. Jeg la meg på senga og tenkte. Lurte på hvordan broren min var. Jeg håpet han var snill og hyggelig.

Onsdag og torsdag gikk fort. Jeg hadde brukt mye av torsdagen til å pakke tingene mine. Jeg fikk bare lov til å ta med tre kofferter. To av koffertene var til klær og den siste til hundetingene til Zevs. Nå sto jeg på flyplassen. Jeg hadde akkurat klemt Isabelle. Zevs måtte sitte i bagasjen og satt nå i et bur. Jeg hadde sjekket inn på flyet og ventet på å gå ombord. Marie og Fred hadde fulgt meg. Jeg klemte dem også. Jeg hadde på meg yndlings t-skjorta mi en rød en med skrift på og en shorts. Jeg er litt guttete av meg og det har jeg alltid hvert.

"Ha det fint" sa Fred.

"Vi vil savne deg" sa Marie.

Jeg vinket til dem og gikk til gaten. Det var mye folk ved gaten alt. Flyet hadde landet. Det kom melding over høyttalerne at vi kunne gå ombord. Jeg ga boardingkortet og billetten til flyvertinnen. Hun så på billetten og smilte.

"Ha en god reise" sa hun.

Jeg smilte og gikk inn i flyet og fant setet mitt. Jeg hadde vindusplass.

Jeg tok på beltet og så ut. Det var mye folk ombord, jeg tror flyet var nesten fullt.

"Dette er Kapteinen. Dette flyet går til London, turen tar ca. en time og femten minutter. Håper alle får en behagelig reise" sa det i høyttalerne.

Flyvertinnene gjennom gikk sikkerhetsbrosjyren og flyet lettet.

Jeg lente meg tilbake i setet. Jenta ved siden av meg puttet ørepropper i øra og skrudde på musikk, musikken var høy og irriterende. Jeg så på Ipoden hennes. Hun hørte på One Direction. Jeg hadde aldri hørt om det bandet før, jeg sukket og så ut. En liten unge satt bak meg og sparket meg i ryggen. Flott dette kom til å bli tidenes verste flytur.

Endelig landet flyet, det hadde vært rene torturen. Jeg hadde blitt sparket i ryggen hele turen og jenta i setet ved siden av hadde spilt høy musikk hele tiden. Jeg gikk ut av flyet. Det var deilig å strekke på bena.

"Håper du hadde en fin reise" sa flyvertinnen da jeg gikk ut. Jeg gikk mot bagasjebåndet. Jeg hadde hentet Zevs alt og han gikk pent ved siden av meg. Jeg ventet lenge på koffertene mine. De kom til slutt, nå måtte jeg bare finne broren min. Det kom ikke til å bli lett, jeg viste ikke navnet hans engang. Jeg så meg rundt. Det var folk overalt. Hvordan skulle jeg finne en jeg ikke kjente her?

"Alexia Stone?" spurte en stemme bak meg.

denne er også redigert, hva syns dere?