Drømmen

Kapittel 5

Jeg fikk ikke sove. Jeg lå og vred meg fram og tilbake i senga. Ingenting føltes behagelig. I morgen var dagen. Dagen nor mine to bestevenner skilte lag og dro. Dro fra meg og minnene våre for og skape nye minner med noen andre.
Tanken på det gjorde meg kvalm. Dette kommer til og bli en lang natt.
•
Ugh. Jeg var så trøtt men vekkeklokken skar i ørene. Jeg strakk armen ut mot mobilen og slo av alarmen. Vi er nå kommet oss langt ut i våren og bevegde oss sakte mot sommer. Sola skinte og det virket som en strålende dag. Men nei da. Jeg kledde på meg klærne og gikk ned for og spise. Mamma var alt oppe. Klokka var ca 7 eller noe sånt. Det er jo lørdag så litt rart at vi står opp så tidlig men det er jo en grunn.
"Hei Kamilla, sovet godt?" Spurte mamma mens hun dekket på bordet.
"Eh....jeg tror jeg sov i 2 timer eller no?!" Sa jeg og satte meg i stolen der jeg satt hver morgen under familie måltidene. "Nei uff da, du må vel være alt for trett nå" sa mamma med ertende stemme. "Haha" svarte jeg litt spydig.
"Kan du tusle ut i fjøset og si til faren din at det er frokost?" Spurte mamma og så bedende på meg.

Jeg og mamma gikk ut til stallen sammen. Samuel skulle bli hentet først.
"Mamma skal du selge utstyret til Samuel sammen med han eller skal du beholde det?" Spurte jeg da mamma gikk inn i boksen hans. "Eh jeg skal vel beholde noe av det som minner liksom" sa mamma og jeg så en tåre trille ned kinnet hennes. "Mamma går det bra?" Spurte jeg. Jeg har aldri sett henne så deprimert siden oldemor døde......!
"Ja da det er bare så trist og skille lag." Sa hun og strøk Samuel over halsen.
"Ja jeg har det på samme måte" sa jeg litt små tappert. "Kan du hjelpe meg og sortere hvilke utstyr vinskap sende med han og ikke?" Spurte mamma og lukket døra på boksen. "Ja så klart" sa jeg. Mamma gikk for og spyle Samuel og jeg gikk for og hente alt utstyret hans for og ta det med ut i sola.

13:00

En bil svingte inn innkjørselen med hestetransport bak. Transporten var liten og søt og bilen var stor og svart.
Jeg så bort på Samuel han sto der og skjønte ikke hva som foregikk. En lang dame med mørkerødt hår og blå øyne. Hun var slank og hadde store ører. Jeg lo litt for meg selv. Mamma tok den fremmede damen i hånden.
"Hei, jeg er Guro. Jeg antar at du er Gina? Ikke sant?" Sa mamma og så henne inn i øynene.
"Ja, jeg skal kjøpe en kaldblods til datteren min" sa hun muntert.
"Aha, er datteren din med?" Spurte mamma og smilte.
"Ja hun sa hun skulle ringe en venninne å komme ut etterpå" sa damen og gransket meg fra topp til tå. Det var ekkelt, hvorfor gjorde hun det?
"Åh, det er datteren din?" Sa damen som tydeligvis het Gina og pekte på meg og smilte et fake smil.
"Ja dette er Kamilla." Sa mamma og smilte.
"Så bra da." Sa damen sarkastisk. Jeg likte ikke denne damen. Hun virket slem. Jeg vill ikke gi henne Samuel.
"Kamilla kom bort hit" sa mamma og vinket til meg. Jeg kom omsider gående. "Hei jeg er Kamilla" sa jeg og smilte så godt jeg kunne.
"Ja jeg skjønte det" sa hun og bare så meg i øynene. Prøvde hun og hypnotisere meg eller?

En bildør gikk opp. En jente på min alder dukket opp. Hun hadde langt lyst hår og blå øyne. Hun hadde sminket seg noe alvorlig. Jeg tippet hun var en berte. Men alikrvel strakk jeg fra hånda for og hilse på henne. "Hei, jeg er Kamilla" sa jeg. Hun tok ikke meg i hånda men sendte meg ett bich blikk og snudde seg mot moren.
"Nor drar vi?" Maset hun.
Moren hennes overså henne og følget mamma inn til huset vårt. De skulle sikkert diskutere pris. Jeg ble stående og se på berta som sto forran meg.
"Hva ser du på?!!!" Sa hun sikkert så spydig hun klarte før hun snudde seg og gikk inn i bilen deres igjen. Jeg fikk en melding. Det var fra mamma og det sto: ta deg en ridetur på Melodi og start og stelle henne etterpå. Eierne er her i ca 18:00 tiden. Dette kan ta sin tid.
Jeg svarte bare Ok og tuslet inn i stallen. Jeg likte ikke tanken på det men jeg visste jeg måtte. Ugh den følelsen......😩Jeg begynte og gråte og klemte hesten som fortsatt er min ingen andres enda💓

Jeg leide henne ut av stallen. Jeg hadde kun tatt på henne hodelaget. Hun var perfekt hvordan kunne jeg la noen ta over deg. En tåre til trillet nedover skinnet mitt. nei jeg måtte være sterk for melodi's skyld. Mens jeg prøvde og komme meg på Melodi hørte jeg noen si. "For en stygg ponni" sa en stemme bak meg. Ugh, du er stygg tenkte jeg. Jeg ignorerte henne. Hun var bare en bortskjemt drittunge! Jeg viste at det var berta. Hvem andre skulle liksom ha sagt det. Jeg og Melodi galopperte over gjordet i full fart jeg strakk ut armene og hun galopperte like fint. Tenk at denne flotte hoppa ikke kom til og være  min mere.
•
Finn ut hva mer som skjer i kapittel 6!