Drømmen

Kapittel 19

Pling! Det var en melding. Jeg fisket opp mobilen fra lommen på ridebuksen. Jeg var på veg til stallen.
Jeg hadde begynt med og gå til stallen for og få litt bedre kondis. Det var en melding fra Maren Marie. Hei Kamilla, kommer du til stallen i dag? Sto det på meldingen. Jeg smilte og svarte ja. Pling! En ny melding vistes på displayet. Vil du trene med meg og Helene i dag? Hadde Maren M svart. Ja så klart jeg ville det! Jeg svarte og smilte fra øret til øre.

"Hei Kamilla!" Sa Rebekha nor jeg gikk forbi huset deres. Jeg stoppet og så på henne. "Hei" sa jeg og smilte.
"I dag skal du få ri hest i stedet for ponni, du og Maren Marie snakket noe om at du skulle trene med dem i dag?" Spurte hun mens hun tok på seg rideskone. "Eh, jaa" sa jeg og smilte.
"Hm, det har vært bra stille hær på stallen nor Morten og Jakob har vert borte" sa Rebekha og kom gående ned fra trappa. Morten er faren til Jakob og mannen til Rebekha. Jeg la merke til en ting, noen holdt på og bygge noe, noe stort! "Hva er det de bygger?" Spurte jeg Rebekha. "Jo vi har jo rideleir om sommeren og nå tenkte vi og bygge ett eget hus til barna som er på rideleir" sa hun og smilte mens vi gikk mot stallen.
Jeg bare nikket og fortsatte og tenke på Jakob!
•
"Dette er Flora, hun er en flott varmblods hoppe som har vunnet mye priser osv" sa Rebekha utenfor boksen til en brun hoppe. Hun hadde stort hvitt bles, hun hadde tre hvite sokker og to av dem rakk opp til knærne. Hun hadde svart man og resten av kroppen var mørk brun. Hun var nyderlig!💜
"Hun elsker og hoppe, som deg" sa en stemme bak meg. Det var Helene.
Jeg smilte. "Begynn og sal opp henne du, vi er snart ferdige vi." Sa hun og gikk.

"Rett deg opp i ryggen Helene. Flott Maren. Blikket fram Kamilla." Ropte Rebekha fra midten. Flora var nyderlig.
"Ok, nå fatter dere galopp nor dere kommer til A også hopper dere på krysset og på rekke hinderet Ok?"
Vi nikket og startet. Vi gikk på etter hverandre. Hun suste fort opp i galopp og hoppet over hinderet! Det var super gøy.

"Flott jobba jenter, skritt ned hestene og ta dem inn i stallen." Sa Rebekha og gikk. Vi gjorde som hun sa.

"Så dyktig jente!" Hvisket jeg inn i pelsen hennes! Hun var super og jeg elsket henne allerede. Jeg salet av og satt på henne ett lilla og rosa dekken og bar vann til henne. Nor jeg var ferdig gikk jeg til cafeen, jeg visste at mamma ikke kunne komme og hente meg før om to timer. "Kamilla, vi vil gjerne snakke litt med deg." Sa en rolig stemme. Det var Weronica. Jeg reiste meg og tok med meg den store varme koppen med kakao. Jeg dumpet ned i den store sofan på kontoret hennes. Rebekha satt i den andre enden. Jeg trodde jeg hadde gjort noe galt. Noe virket annerledes. "Så Maren Marie kom og snakket med meg om at du ville ri Princess!" Sa Weronica, ikke surt men strengt. Jeg nikket. "Hun er ikke inridd enda, ingen tørr ri henne eller såvidt ta henne ut av boksen. Boksen hennes er mørk og dyster og hun har kun EN grime. Boksen hennes blir skjendet gjort ren!" Sa Rebekha. Det fikk meg til og bli overrasket og sur samtidig! "Ja men det er Kansje på tide at noen gjør noe med det da, eller?!" Små ropte jeg. Rebekha sperret opp øynene. "Kamilla, du er en utrolig flink rytter som takler alle utfordringer og knekker aldri! Du er en flott rytter og det ser ut til at du har potensialet til dette. Jeg sier min glede ja" sa Weronica. Jeg strålte av glede! Hun var nå offisielt min halv-for hest!!

Jeg åpnet boksen hennes. Hun skvatt til og presset seg inn mot veggen. Hun var stresset med ett vilt blikk i øynene.
"Så da, så da." Sa jeg så rolig jeg kunne.
Rebekha sto og fulgte med på hva jeg jorde. Det første jeg la merke til nor jeg så på henne var hovene, de måtte fikses!
•
Følg med videre❤️💪🏽