Drømmen

Kapittel 26

Rideleiren!
Pappa svingte bilen inn oppkjørselen til  rideskolen. Den startet om 20 minutter. En glad Weronica møtte blikket mitt i det jeg sto ved siden av bilen og så mot huset. Jeg ga pappa en klem og tok ut baggen min. Så gikk jeg mot Veronica som sto i det såkalte "rideleir huset".

"Hei Kamilla så flott at du kom" sa hun og smilte. Jeg smilte og nikket meg enig i det hun sa. Hun viste tegn til at jeg skulle følge henne inn. Det var som et vanlig hus med kjøkken, stue og bad i første etage og en lang hvit men elegant trapp som fulgte opp til andre etage. Huset var stort og flott. Det sto for seg selv i utkanten av gården. Men ikke langt fra hoved huset. På utsiden var det en stor hage med ett lite tre på venstre side av huset. Og en liten platting på høyre side av inngangspartiet. På plattingen var det masse sitteplasser ja du vet sånn typisk veranda møbler. Jeg tok opp bagen min og fulgte Veronica opp trappa. Det var en del dører.

"Du er den første som har kommet skjønner du" sa hun og åpnet første dør. Det var ett nydelig bad. Det var ett stort bad med dursj, toalett og vask. Det var liksom et vanlig fint bad. Vi gikk videre til rommet ved siden av og det var ett vanlig toalett. Romme ved siden av der igjen var en TV-stue. Så var det sånn 6 rom med ca 3-4 senger og to store skap men alle sengene kom ikke til og være i bruk. Det var køyesenger.

"Ok, da har alle sammen kommet så da kan vi samles her borte" ropte Veronica og satte seg ned på en veranda stol. Det var mange sitteplasser og alle fikk plass. Da alle satte seg fikk jeg se ett syn jeg virkelig ikke ville se. Jo nemlig Jakob! Æsj, nå er rideleiren dødfødt!
Vi var ca 12 stykker til sammen. To gutter og resten jenter.

"Ok, jeg skal starte med og dele ut hestene deres. Dere får en lapp med navnet på hesten og litt informasjon om den." Sa hun og startet og dele ut. Jeg fikk en stor varmblods ridehest som het Robin Son og han var en 8 år ganmel vallak som trengte en krevende rytter.

Resten av kvelden brukte vi på og bli bedre kjent og hilse på hestene. Jeg var på samme rom som to jenter som heter Silje og Nora. Silje og Nora er bestevenner så jeg får ikke så mye kontakt med dem.
•
Første morgen på rideleir!
Jeg våknet av at Rebekha vekket oss i 8 tiden. Alle spratt opp av senga og kledde på seg. Vi gikk ned sammen. Da vi var kommet ned var boret dekket på og de fleste satt og spiste. Vi satte oss i ett hjørne sammen.

"Da kan vi gå ut og sale opp hestene" sa Rebekha som sto forran bordet. Vi var delt opp i to grupper. En for de som ikke hadde ridd så mye og en for de som red ofte. Jeg var på den for de som red ofte.

Ridetimer var fort ferdig og jeg la merke til at det hadde kommet enda en gutt da jeg satte meg u soffan i første etage på rideleir huset. De tre guttene satte seg i den andre enden på soffan. TV-en var avslått og jeg var den eneste jenta der. Det var flaut så jeg tok opp mobilen for og kjekke om Maja kanskje var på instagram. Guttene satte i og snakke om alt mulig mellom himmel og jord.

"Hei Kamilla, hva mener du om det da?" Spurte en lang, tynn gutt med lyst hår og blå øyne. Jeg skvatt til.
"Eh, om hva da?" Spurte jeg og rødmet.
"Om ridetimen, altså alle vi fire er på samme gruppe" sa den lyshårede gutten. "Åja, ja den var vel grei den." Sa jeg og la mobilen i lomma og klarte og pirke fram ett fake smil. "Sett deg litt nermere så kan vi snakke sammen alle sammen?" Sa Jakob. Det kom fram ett ekte smil og jeg fikk en god følelse i kroppen. Jeg satte meg ved siden av den lyshåra gutten.

Jeg la merke til at to av guttene satt og stirret på meg. Det var ubehagelig.
"Så jeg fikk ikke helt med meg hva dere heter" sa jeg og så på den lyshåret gutten og den svarthårede gutten.
"Jeg er Lucas" sa den svarthårede gutten. Jeg smilte og tok han i hånda.
"Jeg er Kamilla" sa jeg og smilte.
"Vi vet da godt hvem du er" sa Lucas og skikket lurt på Jakob. Jeg satt der som ett stort spørsmålstegn. "Hæ" fikk jeg til slutt fram. "Jakob har sagt så mye om deg" sa han og brøt ut i latter.
"DUST!!" Ropte Jakob og tok armen sin rundt rundt halsen hans og bustet han i håret. Jeg begynte og le. De slåss som gutter gjorde. De hadde det morsomt. Jeg merket at jeg var rød lett i ansiktet. "Jeg er Nicklas" sa den lyshåra gutten. "Kamilla" sa jeg og smilte. "Som sagt vet vi godt hvem du er" sa han og smilte rampete. Jakob så sykt flau ut.

Nor klokka var halv 9 spiste vi kveldsmat og etter det la vi oss til og sove. Jeg tenkte på Jakob. Hadde han fortalt Lucas og Nick (det vi kalde han) noe negativt eller positivt. Og hvorfor skulle han i det hele tatt snakke om meg?! Det tok ikke lang tid før jeg sovnet.