Drømmen

Kapittel 23

Hesten med det blå øyet

Jeg våknet halv 7. Nå var det kun to dager igjen til jeg skulle på rideleir.
Jeg reiste meg og tok boka opp fra gulvet. Så gikk jeg ned og tok på meg noen klær. Filiks var ivverig på og bli med ut en tur. Jeg smatt på støvlene og en jakke og gikk ut til stallen.

Ester lå og halv sov i boksen sin. Jeg åpnet døra inn til boksen og han reiste seg. Han fulgte meg ut uten at jeg trengte og leie han. Han gikk fint ved siden av meg. Mamma hadde satt opp gjæret sånn at jeg kunne se det fra soverommet. Jeg satte han inn i gjæret og begynte og springe rundt av glede.

Jeg satt på rommet mitt med datan slått opp på Internett. Det var i tilfelle jeg måtte søke opp noe men i mellom tiden hørte jeg på musikk. Mamma og pappa er på jobb enda så ja.

Jeg slo opp boka på siden jeg var kommet til. Hm, ny hobby jeg da.
Tenkte jeg og lo av meg selv.

Kjære dagbok!
I dag red jeg en tur på Miniatyr.
Vi red en ny sti i heia som jeg aldri har sett før. Det var tydelig at noe/noen hadde gått der før.
Det var da jeg så det. Nor vi kom til en open slette så jeg noe. Det var to ører som stakk opp av en stor sten. Jeg fikk panikk og snudde Miniatyr helt rundt og galopperte hjem i full panikk. Shit ikke snakk om at jeg går tilbake dit.

Jeg fikk frysninger av tanken. Jeg satte meg litt bedre opp på stolen og så ut vinduet for og se mot heia. Det var da jeg la merke til det. Jeg så ikke hva det var men i utkanten av gjæret det Ester sto, sto det ett dyr!!!! Ester sto og så på dyret men virket ikke serlig redd.
Jeg sprang ned for og jage dyret bort. Jeg var redd, tenk om det var ett rovdyr. Jeg plukket med meg en plastpose og tok på joggesko. Jeg sprang alt jeg maktet bort til hjørnet på garagen. Jeg la merke til at det så ut som en hest, men Kansje det bare var en elg eller noe. Vanskerlig og se hva det var siden det var tåkete og regn. Jeg ristet på posen og jogget mot den. Da jeg kom nærmere så jeg at dyret som sprang bort mot heia i full redsel var en hest. Det lignet en fjording men var en smule høy. Shit tenk om det var noen sin som bare hadde mistet den eller noe sånt?!

Kjære dagbok!
Livet er nå over!! Livet mitt er lagt på is og i grus!! Jeg hater det! Jeg vil aldri se lyset igjen!! Hælvettes liv altså!!! I dag måtte vi avlive Miniatyr!! Han hadde smerte i ryggen!!! Jeg vil bare dø og aldri se lys mer i hele vide verden!!! Dette blir sannsynerlig siste gang du hører fra meg hade!

Oj, det var dramatisk! Tenkte jeg og bladde om.

Jeg har valgt og ikke skrive så mye mer men nå må jeg bare skrive. Etter min bestevenns bortgang har livet vert dødt og jeg har grått hele tiden. Men i dag kjede det virkelig noe spesielt. Jeg gikk opp på heia..... Du vet den plassen der jeg og Miniatyr pleide og gå for ca to måneder siden så så jeg noe rart, en hest sto og gresset ett stykke opp ved siden av stranda?! Hva i alle dager liksom. Jeg trodde jeg bare så syner så jeg gikk no bare ned til steinen jeg alltid pleide og sitte på men hesten brydde seg ikke. Jeg bestemte meg for og prøve og stryke den. Jeg gikk sakte fram og den rykket seg ikke. Den slang opp hodet og så på meg. Nor jeg kom nermare så jeg det, hesten hadde ett brunt/svart øye og ett blått. Jeg gikk videre fram og strakk ut hånda så han fikk lukte. Dette må da være en tam hest. Jeg strøk den over halsen og så den inn i øynene. Jeg følte en slaks forbindelse. Plutselig ble den skremt av noe og galopperte bort. Dette var da en fjording.
Jeg gispet, og stoppet og lese. En fjording, maken til den jeg så i sta?!
Jeg gikk hjem og i morgen skulle jeg prøve og finne den igjen.
•
Dette var alt jeg rakk og skrive i dag!