Drømmen

Kapittel 7

Søndag.
Jeg var helt knust etter gårsdagen. Jeg følte meg verdiløs. Jeg var så deprimert at jeg bare lå og stirret i taket. Sånn hadde jeg ligget lenge. Denne dagen var forferdelig. No klokka var hav fire (jeg hadde fortsatt ikke rørt meg ut av rommet utenom og gått på do) kom mamma inn på rommet mitt. Hun så bekymret ut. "Hei vennen" sa hun.
Jeg gadd ikke svare jeg bare lå i samme stilling. Hun hadde med seg mobilen. "Du kan Hanna komme over en tur?" Spurte hun. Jeg var så trist at jeg ikke gadd tenke. Jeg bare nikket. Kansje jeg klarte og snakke med henne. Jeg lå i pysjen enda. Ett kvarter senere sto Hanan i døråpningen. "Hei, hvordan går det?" Spurte Hanan og satte seg i senga mi. Hanna var en virkelig god venn. Jeg la merke til at hun hadde med seg en pose. Jeg satte meg opp. "Ugh, det går ikke så bra. Jeg har ligget her hele dagen og stirret i taket" sa jeg og fikk frysninger. Vi bablet i veg og jeg lo for en gangs skyld litt. Hanna var så snill at hun hadde kjøpt en stor pakke med is og en Cola til meg som trøste mat. Hun ga meg den og gikk.
•
Mandag
Mamma, var så snill og ta meg fri fra skolen i dag. Hun sa jeg fortjente og få noe fint og en liten pause så vi tok oss en tur ned til byen. Vi skulle finne noen fine ting til det nye huset, nye klær osv.
Nor dagen var ferdig satt jeg her med masse nye klær litt møbler til det nye rommet mitt og ett nytt kamera. Mamma var så snill. Nå hadde jeg kommet litt over det og var klar til og sitte i stua. Jeg satte meg i sofan og fikk velge kanal. Filiks kom hoppende opp i sofan ig la seg i fanget mitt.
"Jeg har i så fall deg igjen da, søte fine svarte elghunden min!💖" sa jeg til Filiks som bare lå der. Han virket sliten. Mamma lagde mat og pappa var i fjøset.
••••••
Sorry litt kort del men jaja. Nytt kapittel i morgen.😏💖håper dere liker den🙌🏼😻