Kapittel 33

15 2 0
                                    

Faren til Hanna hadde observert ulv i skogen nert husene VÅRE! Nor pappa fortalte det fikk jeg panikk! Jeg dro ut i skogen med grima og leietauet i hånda. Jeg sprang så gjørma sprutet bak meg. Jeg sprang faktisk opp hele bakken uten og bli ampusten. Panikken for gjennom kroppen nor jeg ikke så han noen plasser. Jeg ropte og ropte. Noe raslet i buskene rundt meg. Jeg ble sykt redd. Jeg gikk bakover, sakte! Så faldt jeg overende. En ulv var bare noen cm unna meg da noe hopper fram mot den og sparket den så den fløy langt og stakk av. Da jeg endelig kom til meg selv så jeg at det var Mikke! Han reddet meg faktisk! Uten noe spørsmål hoppet jeg opp på ryggen hans uten noe form for utstyr. Han satte i og galopere og jeg hadde ingen anelse om hvor. Han brå stoppet og jeg var i ferd med og falle AV! Han ble skremt av ett skudd og nor jeg så meg om sto alkoholikern som jeg ikke husker hva heter der. Med en pistol i hånda denne gangen også! Panikken føyk rundt inni meg og jeg ville egt bare hyle men jeg gjorde det ikke. Han trakk pistolen lengere opp i lufta og han skøyt. "Kamilla! Kamilla!!!!" Ropte en stemme. Jeg hoppet nærmest opp av senga og så en forskrekket mamma.

Jeg har ingen anelse om hvorfor drømmene mine er som de er. Mamma rakte meg en is og spurte om hun skulle kjøre meg til stallen. Jeg nikket og begynte og tenke på kjæresten min. Som jeg ikke har sett på tre dager.

Jakob: kommer du til stallen i dag? Jeg savner deg!
Meg: savner deg også! Kommer om en halv time.
Jakob: flott, da snakkes vi nor du kommer søta<3

Jeg gikk ut av bilen til mamma. Så gikk jeg ett stykke mot stallen før jeg så Jakob stå med ryggen til, han holdt på med mobilen.

Meg: snu deg!
Jakob: Ok:-)

Han snudde seg og nor han fikk se meg dro ham fram ett stort smil. Jeg sprang mot han og slang meg rundt halsen på han. "jeg har savnet deg" hvisket ham inn i øret mitt uten og bryte klemmen. Jeg kysset ham på kinnet før jeg slapp. Han tok hånda mi og dro meg inn i stallen. "Hvilke hester skal vi ri?" Spurte han. "Det er ikke så nøye" sa jeg.
"Hva hvis du tar Robin Son? Og jeg Krystall?" Spurte ham mens vi gikk videre inn i stallen. "Greit for meg" svarte jeg. "Ok men det blir en liten tur pga jeg skal på fotballtrening etterpå" sa ham og smilte til meg.

Vi skrittet over jorde og kom inn i en lang skog der vi fattet trav. Det gikk fort opp i galopp og hestene sprang for harde livet. Haha skulle værtfall tro det. Jeg og Jakob smilte og lo før vi stoppet hestene. Vi var nede ved en strand. Vi hoppet av og bindet hestene fast i ett tre. Jakob tok hånda mi og leide meg bort til brygga der vi satte oss.
Blikkene våre møttes og sekunder etter møttes leppene våre. Nor vi trakk oss fra verande strøk Jakob meg på låret og jeg klarte ikke dy meg mer. Jeg dro ham inn i enda ett langt kyss. Han virket glad for at jeg gjorde det. Det ble stille. Ikke en pinlig stillhet men en behagelig. Ham tok håret mitt bak ørene og brøt stillheten.

"Du Kamilla. Jeg liker deg utrolig godt og til høsten du vet nor skolen har startet så er det ett sånt skoleball og vi får ta med jenter fra andre skoler så jeg vil gjerne ha med deg! Min spesielle kjæreste." Sa han og så forventingsfult på meg. Jeg smilte og kysset han enda en gang. "Ja så klart!" Nesten ropte jeg.

"Hade JM, snakkes i morgen eller noe sånt" sa Jakob og gikk til bilen. Jeg smilte og nikket. Jeg gikk inn for og sale opp Princess. Hun sto helt stille gjennom hele greia.
Jeg leide henne ut til utebanen og møtte Veronica. "Hei Kamilla, klar til trening?" Sa hun mens hun holdt princess mens jeg steig på.

Hele timen gikk fint og princess og jeg var faktisk klar til og klare oss på egenhånd. Jeg måtte bare ta det litt rolig i starten. Jeg gledet meg til fortsettelsen. Mamma stoppet bilen og jeg slang meg inn. Jeg hadde en plan som sagt og den skulle på startes i dag. Nor jeg kom hjem. Mamma stanset bilen. "Jeg går til Ester" sa jeg bare og slang døra igjen. Jeg hadde jo hilst på Mikke minst 3 ganger (har bare ikke skrevet det) så jeg tror dette går fint. Jeg gikk inn i stallen og møkket Ester sin boks. Og fyllte vann og hev inn litt mat. Det samme gjorde jeg i boksen ved siden av. Der tenkte jeg at Mikke skulle stå. Jeg tok en lysegrønn grime, maken til den som Mikke brukte i drømmen. Så gikk jeg opp mot skogen. Jeg ropte og plystret men den eneste som reagerte var Filiks som fulgte meg opp i skogen. Mamma var hjemme men pappa var hos Maja. Maja hadde vert hos besteforeldrene sine ganske lenge nå. Tankene mine surret om nor Filiks plutselig begynte og bjeffe. Jeg gikk bort og fikk se Mikke. Men til min store forbauselse hadde han ett stort kutt i venstre bak hov!!!!!! Jeg tok av meg den tynne genseren og knyttet den rundt kuttet. Det så betent ut.

Jeg hektet grimen på ham og leide ham mot stallen. Han gikk sakte og halter og jeg viste at selv om mamma og pappa kom til og klikke om de fant det ut så var dette det rette og gjøre. Ham var tam og grei hele veien. Jeg åpnet døra og leide ham inn. Jeg tok han inn i boksen og hentet mat og vann til han. Heldigvis var det godt lys i stallen. Jeg for opp på lemmen og hentet en pakke med nød bandage. Jeg hadde faktisk stjålet den fra bilen til mamma. Jeg sprang ned igjen og nyttet opp jakken. Så tok jeg bandage på såret etter og ha renset det med litt vann. Mikke var utrolig nysgjerrig på Ester. Jeg gikk omsider inn igjen. Jeg var sinnsykt redd for at pappa ville se det om han gikk ut i fjøset.
Da liker jeg TYNT Ann!!!

DrømmenWhere stories live. Discover now