Kapittel 20

8 2 0
                                    

Det var lørdag. Om tre dager var det sommerferie! Endelig, jeg er så lei av skolen. Jeg satt ved frokost bordet og gumlet i meg mat. Mamma skulle kjøre meg til stallen og i dag skulle jeg trene Princess, den nye halv-for hoppa mi. Jeg hadde fått henne på hal-for for ca to uker siden men har vert for opptatt til og være med henne. Jeg hadde kun vert i stallen 4 ganger på to uker og det gjorde meg nesten sprø!

Jeg satte meg i bilen. Den var allerede startet opp og mamma satt i den fra før. Det skilte i magen, jeg var spent på dagen. Jeg hadde tatt med meg kameraet for og ta bilder av henne. Forrige gang hadde jeg fortalt Weronica at hun måtte snakke med en hovslager så han kan fikse hovene hennes og sette sko på henne.

Jeg åpnet sakte men sikkert døra inn til stallen med privat hester. En hest humret nor jeg gikk inn. Det minnet meg om Melodi. Den gamle hoppa mi! Jeg savner henne noe så syk!!!
Jeg gikk bort til Princess sin boks. Grima hennes hang fint på boksdøren og ventet på og bli brukt. Den var rosa med små diamanter og en markør med navnet Princess på. Jeg så på navneskiltet som hang på døra. Det sto bare Princess. På de andres så pleier det og stå eier, født, mor, far, vunnet priser, for rytter osv men på Princess sin sto det bare navnet hennes. Jeg ble trist av tanken.

Jeg åpnet boksdøren. Princess klemte seg så langt inn i hjørnet som mulig. Jeg stengte døra og prøvde og gå sakte inn mot henne. Da ble hun mere stresset så jeg prøvde noe annet. Jeg snudde ryggen til og gikk fram til døra. Jeg gled ned langs veggen og satte meg ned på rompa. Der skulle jeg sitte helt til hun kom til meg. Jeg satt nå der og tenkte og så ned på fotene hennes. De var rufsete slik som hele henne. Hun kunne trengt en dursj og en omgang med børsten.

Ettervært ble hun for nysgjerrig og kom gående mot meg. Hun strakte hodet fram mot meg og snuste. Hun dultet meg i magen. "Hello!!" Ropte noen fra gangen. Princess for sammen og hoppet inn i hjørnet igjen. Jeg rørte meg ikke det eneste jeg gjorde var og ta fram gulleroten. Etter en times tid kom hun bort til meg Igjen. Hun fant gulleroten og gumlet den til seg. Hun virket fornøyd. Jeg klappet henne på mulen og hun rykket seg ikke. Jeg følte mestring og at hun var spesiell.

De neste kapitlene blir kortere❤️✌🏼️

DrømmenWhere stories live. Discover now