Together sesong 2

27-JOSEFINE!!!

"Hva om det ikke går bra!" Sa jeg å startet å gråte, Marcus trakk meg inn i en klem.
"Alt vil gå bra! Lover" hvisket Marcus i øret mitt.
Jeg trakk meg fra han.
"Du har ikke spist på mange timer! Skal jeg kjøpe noe mat?" Sa Marcus å smilte,
"Ja, når Josefine er her, våken," sa jeg å så ned,
"Men du er vel sikkert super sulten!" Sa han å flettet fingrene våre.
"Jeg er ikke sulten." Sa jeg å så ned. Før jeg bare sovnet.

Marcus prov~
Vi hadde sittet her i 45 minutter, men det føltes ut som flere timer, Sofie sov fortsatt før hun rørte litt på seg å våknet. "Hei." Sa jeg å kysset henne på munnen.
"Hei." Sa hun å kysset tilbake.
"Når tror du jose...." fikk hun sakt før legene kom inn trillende med senga som Josefine lå i,
Jeg så på legen "gikk det bra!" Sa jeg fort mens jeg reiste meg opp fa stolen
"Alt gikk super fint!" Sa han før jeg hørte noen som gråt, jeg så til siden der hvor Josefine lå å hylgråt.
Sofie løp bort til henne.
"Hei," sa Sofie å strøk henne over panna. Da bare slutten hun å gråte.
"Dere kan dra hjem snart, om ca 20 min." Sa legen å klappa meg på skulderen.
"Tusen takk!" Sa jeg å smilte.
"Det er bare jobben min det!" Sa han å smilte mens han gikk ut.
"Åh endelig er alt bra!" Sa Sofie mens hun kysset meg på munnen, jeg kyssa tilbake.
Etter 25 min fikk vi endelig dra hjem.
"Jeg kan jo dra med Josefine bort til mamma og pappa.(Kjell Erik og Gerd Anne) " sa Sofie å smilte.
"Ja oki, jeg kan være med assa." Sa jeg å smilte
"Du, legg deg hjemme å sov litt.! Jeg ser du er trøtt." Sa Sofie å strøk meg på låret en gang.
"Ehm oki" sa jeg å gikk ut av bilen,
Jeg gikk inn døra slang fra meg skoa å jakka før jeg la meg rett ned i sofaen.

Sofie prov~
Jeg gikk bort til "mamma" og "pappa".
"Hei!" Sa mamma mens hun klemte Josefine lenge.
"Ogsen gikk det?" Sa mamma mens vi gikk inn i stua.
"Ehm jo sånn passe, operasjonen gikk ihvertfall bra." Sa jeg å strøk Josefine i håret
"Operasjon?" Sa Tinus som plutselig sto med tvillingene i hånda bak meg.
"Hei!" Sa jeg å plukket opp tvillingene over til meg,
"Men hvilken operasjon!" Sa Tinus.
"Ehm Josefine datt og fikk et ganske dypt sår med både steiner å glasskår i så hun måtte få
Det vekk med nekrose." Sa jeg å så ned
"Oi! Det hørtes ikke bra ut!" Sa han
"Men det blir bryllup imorra da." Sa jeg å smilte stort.
"Det er bra da! Men Thea skal vel over til deg imorra, ganske tidelig?" Sa Tinus å smilte.
"Ja kl 8. Jeg er våken uansett."
Sa jeg å pekte på tvillingene.
"Skjønner, gruer meg nesten litt til å få 1 til, blir jo mye mer styr." Sa han å sukket.
"Du kommer hvertfall ikke til å angre." Sa jeg å smilte.
"Men jeg får nesten gå jeg." Sa jeg å kikket rundt meg etter Josefine.
"Josefine?" Ropte jeg.
"Hei," sa "pappa" å kom ut av lekerommet med Josefine på armene.
"Skal vi dra da Josefine?"
"Nei! Jeg vil være med bestefar!" Sa hun å klemte Kjell Erik hardt. Han klemte tilbake.
"Men det er snart leggetid! Vi kan se på Sofia den første når vi kommer hjem?" Sa jeg å smilte
"Oki Hade bestefar." Sa hun å klemte han en gang til, han kysset henne på unnet før han løftet henne ned.
"Hade bestemor, Hade onkel Tinus " sa hun å gikk ut.
Jeg ledde litt.
"Jeg gikk bort til "mamma" "tusen takk for at du passet tvillingene!" Sa jeg å klemte henne.
Jeg gjorde også det samme med "pappa" før jeg gikk ut, jeg skulle akkurat til å se etter Josefine men imens Josefine var der, hjertet mitt startet å pumpe, fort. "Josefine?" Ropte jeg, ingen svar.
"Josefine!!!!" Ropte jeg høyere. Fortsatt ikke noe svar. Jeg gikk rundt huset å lette men ingen Josefine var å se, en tåre Rant ned kinnet mitt,
"JOSFINE!!!!!" Ropte jeg så høyt jeg kunne, men fortsatt ingen svar, rett og slett ingen Josefine var å se.
Jeg løp mens jeg gråt, jeg lukket opp døra hjemme hos Gerd Anne og Kjell Erik
"Hello!"Ropte jeg høyt mens jeg hulket meg igjennom all gråtingen.
Hun å "pappa" kom løpende, han tok tvillingene mens "mamma" prøvde å snakke med meg, jeg fikk ikke ut noe, bare hulk.
"Josefine!" Sa jeg
"Hun er borte!!" Sa jeg å hylgråt.
"JOSFINE!!!"sa jeg å gråt enda mer,
"Å herregud, har du lett? Over alt!" Sa hun å tørket bort sin egen tåre.
"Ja!!" Sa jeg mens hun flyttet meg mot sofaen.
"Vent her! Så ringer jeg politiet, du må ringe Marcus!" Sa hun å gikk ut i gangen.
Jeg ringte han