Together sesong 2

18-men det er jo 3 uker til!!!

Marcus prov~
Jeg å Sofie satt i senga å spiste frokost mens vi snakket om navn.
"Hva med Leo!" Foreslo jeg.
" nei det heter fettern min." Sa hun å lo litt.
"Hva med ........?" (Overraskelse)
Når hun sa det navnet, smilet jeg. Det navnet er helt perfekt, det var så fint!
"Ja! Det var fint!" Sa jeg å kyssa henne på munnen
Hun smilte mens hun startet å rødme.
Men raskt prøvde å skjule det.
"Jeg ser at du rødmer, søta!" Sa jeg mens jeg hvisket det laft inntil øret hennes.
Jeg bare fortsatte med å spise.
"Hva med guttenavn da?"
Sa hun å smilte stort, når jeg så inn i de fine øynene hennes viste jeg at det var Sofie jeg SKULLE gifte meg med, som jeg sikkert skulle få flere barn med, dra på reise med, ha fine minner sammen med. Sofie var rett og slett perfekt for meg, hun gjør meg til en bedre person, uten henne hadde jeg bare vært en boms, en stygg gutt med 0 liv.
"Hello!!!" Sa Sofie mens hun viftet med den fine, brune hånda med en beige neglakk på.
"Hm hva!" Sa jeg sjokka.
"Jeg spurte om guttenavn." Sa hun oppgitt.
"Ehm" startet jeg, å prøvde så godt jeg kunne å finne på et navn som matchet litt til jentenavnet.
"Å nå har jeg det! Halvor!" Sa jeg å smilte stolt! Egentlig viste jeg at Sofie kom til å hate det navnet. Men jeg sa det litt på tull for å irritere Sofie.
"Serr! Han rotta i Svein og rotta? Skal vi oppkalle sønnen våres etter en rotte? Tror ikke det skjønner du!" Sa hun enda mer oppgitt.
Jeg så på Sofie lenge, før jeg merket at fjeset hennes startet å bli hvit, hun så rett og slett ikke bra ut. Jeg skulle akkurat til å spørre om det gikk bra, men rakk ikke det før hun brakk seg å løp inn på bade. Jeg løp etter.
jeg kom inn på bade å holdt det lange, fine, silkemyke, brune håret hennes oppe. hun spydde, mye! Når hun var ferdig tørket hun seg munnen å sakte trakk seg nedover veggen, tok hode ned i hendene, og startet å gråte. Jeg satte meg ned ved henne.
"Går det bra jm?" Spurte jeg henne forsiktig. Hun lente seg litt opp, hvit fargen hadde gått litt bort men, det var fortsatt et lite Glimt av hvit. Hun svarte ikke men bare startet å gråte, enda mer.
Jeg lente henne inn til en god, og varm klem.
Hun gråt inn i den varme genseren min, den var full av tårer når jeg trakk meg tilbake.
"Du, dette går super bra!" Sa jeg å smilte svakt.
"Ja! Det gjør vel det" sa hun å smilte litt.
"Kom nå! Så ser vi en film eller noe." Sa jeg for å få humøret hennes litt opp, for nå var det nede, hent på bånn.

6 måneder senere:

Sofie prov~
Det hadde gått 6, lange, slitsomme måneder. Men endelig er jeg i månede 9! Jeg har termin om 3 uker.
Nå sitter jeg, Josefine og Marcus å spiser middag.
"Åjjjj bjie" Ropte Josefine å pekte på en sommerfugl. Jeg så på Marcus før vi begge ledde. Men så ble Marcus seriøs igjen.
"Er du helt sikker?!" Spurte Marcus meg. Du skjønner Marcus og Martinus skal på et møte eller noe sånt i Bodø og er veldig redd før at fødselen skal starte da han er der, eller at noe annnet vil skje, jeg har sakt til han sikkert 50 ganger at alt vil gå fint og at det er ingen ting å bekymre seg for. Men det  vil ikke Marcus høre på.
"Ja gutten min, for 50 gang, ALT vill gå helt fint! Jeg har termin om 3 uker" sa jeg å lo.
"Oki, greit! Men hvis det skjer noe! Så ringer du!" Sa Marcus stressa! "Jada! Ha en fin tur, Hade!" Sa jeg å kyssa han på munnen, han kyssa lenge tilbake.
Han lukket døra å satte seg i bilen hans.
"Mamma!!" Ropte Josefine fra kjøkkenet.
Jeg gikk til henne.
"Ferdi." Sa hun mens hun tok fingrene på fatet å sleiket på de etterpå.
Jeg tok de ut av munnen hennes
"Josefine! NEI!" Sa jeg surt. Men hun må lære seg til å ikke gjøre sånt.
Hun så bare litt ned. "Unnsjyld." Sa hun trist.
"Du, det går helt fint, men du må ikke gjøre sånt! Ok?"
"Ok."
"Men, vil du være med mamma på butikken?" Spurte jeg henne.
"Jaaaaaaaa!!" Ropte hun å prøvde å dra seg opp fra stolen, jeg hjalp henne opp og vi kledde på oss.
Jeg bærte henne ut i bilen å sette henne i barnesete.
Så startet jeg å kjøre.
Når vi kom på butikken bærte jeg henne. "Mama jei vil ned!" Ropte hun surt.
"Du! Ikke snakk sånn til mamma! Snakk heller fint." Sa jeg mens jeg slapp henne ned.
Jeg tok en handle vogn å holdt Josefine i den ene hånda.
Jeg handlet det jeg skulle ha. Så når jeg var ferdig med alt skulle vi gå til kassa.
Da Josefine fikk øye på sjokolade!
"Mama kan jeg få?" Spurte hun å holdt opp en liten sjokolade.
"Nei." Sa jeg å tok den ut fra hendene hennes.
"Jo!!!" Ropte henne å tok en til.
"Nei! Nå hører du!" Sa jeg  strengt til henne.
"Neeeeei." Sa hun mens hun startet å gråte.
"Shhhh vær stille Josefine! Det er torsdag idag! Å det er ikke en dag hvor man spiser sjokolade! På lørdag kan du få sjokolade!" Sa jeg å så på henne med strenge øyne.
"Men jeg vil ha, NÅ!!" Ropte hun å. Hylgråt!
"Nei, nå er det nok!" Sa jeg å bærte henne opp ned i den sitte greia (?) på handlevogna. "Næææææiiiii!!!!" Ropte hun surt mens hun gråt og prøvde å dra seg opp av handlevogna. Jeg betalte fort, å pakka fort. Nå ville jeg bare så fort som mulig komme meg hjem, for nå ble jeg flau. Når mange andre går forbi mens de ser stygt på meg også på Josefine som hylgråter.
"Kom! Nå drar vi hjem!" Sa jeg surt til henne å satte henne i barnesete.
Jeg prøvde å få igjen de låsene på barnesete mens jeg hørte på all den skrikingen. Tilslutt ble jeg så lei, så jeg tok tak i armen hennes og klemte den litt hardt. "NÅ HOLDER DET!"
Ropte jeg til henne, da sluttet hun med en gang å gråte. Jeg lukka døra å satte meg foran å startet å kjøre.
"Du må starte å høre på mamma!" Sa jeg surt å så bak på henne.
"Du får ihvertfall ikke noe når du gråter!"
Hun sa ikke et ord før vi var hjemme og jeg tok ut matvarene.
"Unnsjyld mamma." Sa hun forsiktig å klemte på beine mitt.
"Det går bra jenta mi!" Sa jeg å kyssa henne på hodet.

Neste dag:
Kl var 4 å nå satt jeg å lekte med Josefine. Før jeg skylle reise meg opp så skjente jeg noe så innmari vondt i magen. Akkurat som om hele magen vred seg 1 gang rundt, jeg hadde så kyst til å skrike av smerte. Men gjorde det ikke pga Josefine.
"Åh!" Stønna jeg laft når jeg gikk litt rundt i huset før det ringte på.
"Hei Sis" Sa Thea mens hun smilte
"Hei!" Sa jeg å bet tenna sammen.
"Hva er galt?" Spurte hun forsiktig.
"Bare åh så vondt i magen." Sa jeg å stønna meg igjennom setningen.
"Åh Shit hva om fødselen er igang!" Sa hun stressa.
"Åh nei!" Sa jeg men jeg skjente noe som rant nedover bena mine, det slo meg raskt inni det vonde hodet mitt at det var, vannet!
"Åh vannet gikk!!!!!" Sa jeg med mye smerter.
"Åj shit! Jeg kjører deg Til sykehuset."
"Ok ta med Thea!" Sa jeg å
Plukket opp bagen med alle tinga.
I bilen mens Thea stakkar prøvde å kjøre så fort som mulig, jeg skulle ringe Marcus, jeg ringte første gang mobilsvar 2 gang mobilsvar. 3 gang MOBILSVAR!
Jeg ringe martinus han tok den raskt.
"Hei!" Sa han mens han ledde med noen, jeg hørte nøye etter å skjønte
At det var Marcus han var med.
"Kan jeg snakke med Marcus? NÅ!"
Ropte jeg.
"Hei?" Sa Marcus redd.
"Ungene kommer, NÅ!!"ropte jeg enda høyere denne gangen.
"Hø! Oki jeg kommer snart." Sa han stressa.
"Åhhhhhhhh !!!!!!" Skreik jeg mens jeg prøvde å puste.
"Vi er her om 2 min, hold ut!" Svarte Thea enda mer stressa.
Når vi var fremme gikk vi inn og opp på fødestuen, når vi kom ble vi tatt imot av en lege.
Jeg fikk et rom og la meg ned i senga.
"Åh Thea!" Sa jeg å stønna
"Ja sis?" Sa hun tilbake.
"Ring Marcus! NÅ! Han må komme snart!!" Sa jeg å ropte de siste setningene."oki!" Sa hun å gikk ut av rommet med Josefine. Hun kunne ikke være her når jeg skal føde, hun vil bare bli redd. "Ja, da skal vi se på åpningen din!" Sa sykepleieren å smilte.
Hun sjekka "ja den er på 2-3 cm, så det kan ta opptil 5-6 timer før fødselen kan starte.
Å jeg kjente at det roet meg litt ned, de Bodø og hit er det 3 timer.
Nå vrei jeg meg rundt i senga i smerter, det føltes forferdelig. Akkurat som om 100 kniver stikker inni meg, snart klarte jeg ikke mer. Jeg hadde ligget å vridd meg i smerter i 2 timer og 50 min. Hver gang jeg hørte små skritt utafor døra, håpet jeg at det var Marcus som hadde kommet. Jeg ba Thea med å dra hjem med Josefine. Sånn at Josefine får sovet. Igjen hørte jeg skritt, men denne gangen var det skritt som var stressende.
De hørtes høyere ut for hvert minutt, før døra åpnet seg raskt.
Jeg så en stressende Marcus som løp inn døra.
"Åhhhh Marcus!!!" Sa jeg mens jeg gråt
"Jeg er her nå! Jeg er her jm!" Sa Marcus å kom bort til meg å felte en liten tåre før han kysset meg mykt på munnen. Det kom er lege inn.
"Hei! Vi skal sjekke åpningen din nå, har du veldig vondt?"
Spurte hun å så på meg mens hun sjekket åpningen.
"Ja!" Sa jeg å stønna litt
"Oki åpningen er på 5-6 cm, så du kan få epidural? Om du vil."
"Ja veldig gjerne!" Sa jeg å gråt litt .
Hun gikk ut å henta en sprøyte, hun Satte den i ryggen min.
Etter 45 minutter begynte den endelig å virke!
Det føltes ut som jeg var i himmelen.
Alt var så innmari bra nå.
"Så går det fint nå eller?" Sa Marcus å smilte stort.
"Åhhh ja! Kunne ikke hatt det bedre."
Sa jeg å lo litt.
"Tenker tilbake på da du sa alt vil gå helt fint, jeg har ikke termin før om 3 uker. Det gikk ikke 1 dag engang." Sa han å lo
"Ja men, jeg viste ikke at vannet ville gå nå da!" Sa jeg å lo litt.
Jeg satt å hadde det helt fantastisk å gledet meg stort til de lille små ville komme snart! Dette øyeblikket hadde jeg gledet meg til lenge.
Men så.........

______________________
Ja her er en del til, håper dere liker den og god helg!!