"Du, unnskyld meg, har du sett Prince? Nei, okei. Tusen takk." Trask, trask. "Du, vent har du sett Prince? Nei? Jo? På toalettet? Hva gjør han der?" Spring, spring. "Unnskyld, jeg hørte noen si Prince var her på toalettet, har du sett han?" Mumle, mumle, sladder sladder. Klakk, klakk.
Brak.
Jeg snur meg straks fra speilet inne på jentedoen for å se hvem som løper inn på toalettet, og setter tungen fast i halsen da jeg ser hvem det er. Hun stopper med en gang hun ser meg.
"Eh, Amanda, hva gjør du her?" spør Jessica med den overraskede pipestemmen sin, og jeg skal akkurat til å svare da jeg ser fjeset hennes forandre seg fra overrasket til surt, og jeg setter ordene fast i halsen. Pinnebrynene hennes trekker seg ned mot en misfornøyd rynke på nesen, og øynene tordner av sinne igjennom øyenvippene.
"Jessica?" nøler jeg.
"Navnet mitt er for de som fortjener respekt, ikke smålus som deg." Hun spytter det ut sammen med halvparten av lipglossen hun har på leppene, og lukker igjen den fortsatt åpne døra ut til korridoren med et smell like høyt som det hun trådde inn med. Jeg løfter hendene opp i været som om hun skulle vært politiet.
"Sorry da, Jessica."
Hun smalner øynene, og skritter nærmere meg. Jo nærmere hun kommer, jo bedre kan jeg kjenne den piskende lukten av parfyme svi i nesa og vrenge magen min. Når hun kommer tilstrekkelig nærme nok, minner jeg meg selv på at jeg aldri skal terge en latina igjen – hun ruver et helt hode over meg på de høye stillettoene sine og ser ut som en krigsgudinne klar til kamp. Jeg krymper meg og trekker meg instinktivt bakover.
"Hva gjør du her egentlig?" knurrer hun.
"Jeg går på sko–"
"Hva faen gjør du i denne byen?"
Jeg tar enda et par skritt bakover, overrumplet over hvor altomfattende spørsmålet hennes er. Dette kan ikke være bra. "Je–"
"Tror du virkelig at du bare kan komme hit, og bruke denne skolen på den måten?" Hun snakker lavt, men man kan høre ladningen i stemmen hennes tydelig, som varsler om glefs hvis man ikke passer på.
"Bruke skolen?" stotrer jeg.
"Jeg har bodd i denne byen i sju år. Jeg har kjent alle disse folkene siden før ungdomsskolen. Disse folkene er folka mine. Og du får virkelig ikke lov til å kødde med dem."
Det er nesten så jeg himler med øynene. Så utrolig klisje. Hvor kommer alt dette fra egentlig – high school musical? For det er åpenbart at det ikke er Jessica sine replikker...
"Jessica, hva snakker du egentlig om?" spør jeg, med ett mye roligere.
"Hva jeg snakker om? Det tror jeg du vet ganske godt selv."
Plutselig dukker et bilde av Prince opp i hodet mitt, og biter tennene sammen. Jeg hater å si det, men hun har rett – jeg har ikke vært så snill mot enkelte folk som de fortjener.
Det knyter seg i halsen, og jeg hater å innrømme det for meg selv: kanskje Jessica ikke er så selvsentrert som hun skal ha det til. Kanskje hun faktisk også ser andre folk, selv om det kun er for å få meg i dårlig lys.
Jeg har ikke vært så snill med Prince som han fortjener.
Hun smatter høyt på tyggisen sin, klar for å argumentere for sin påstand.
"Er du virkelig dum, Amanda? Sende Leo utenbys fordi du har lagt for mye press på han angående et fotoprosjekt, og bruke Alec for sengen sin?"
Noop, hun er definitivt selvsentrert. Her hadde hun faktisk potensialet til å få inn noen bra poeng, så bruker hun det på rykter istedenfor et faktisk relevant problem?
ESTÁS LEYENDO
Sucker for pain
Romance"Hvorfor kan du ikke bare la meg elske deg?" *** Amanda flytter fra problemene og begynner på et privat videregående, hvor hun har valgt å fordype seg i fotografi. På dette videregåendet finnes det mange forskjellige fordypningsfag - noe som ogs...
