Når timen etter spisefri startet, fant jeg frem til klasserommet der årbokkomiteen holder til. Jeg sto i døråpningen og så på alt som skjedde der inne. Det så ut til at folk allerede hadde jobbet lenge, så jeg så på klokka jeg hadde rundt håndleddet. Timen skulle egentlig ikke starte før om to minutter, men her var de allerede i full gang.
Før jeg rakk å lure på hvor jeg skulle gå, kom det et kjent fjes mot meg. Mercedes, jenta fra gymtimen dagen før kom imot meg med et stort smil rundt munnen.
”Hei, Emma. Velkommen til årbokkomiteen, hvor magien skjer” hun lo og viste meg at jeg skulle følge etter.
”Vi er ikke så mange, men vi får ting gjort.” hun viste meg rundt, hva de forskjellige drev med. Da hun var ferdig, spurte hun meg:
”Hva er det du helst vil gjøre?” jeg trengte ikke å tenke meg om to ganger før jeg svarte.
”Jeg vil helst ta bilder” jeg så på henne, og hun sto en stund og så på meg tilbake. Jeg ble litt usikker, men før jeg rakk å si noe, begynte hun å smile.
”Det er bra, vi trenger flere fotografer. Det er Aaron som har ansvaret for den delen, så hvis du går bort å snakker med han, så ordner det seg” hun smilte en siste gang til meg, før hun gikk bort til de so holdt på med layouten.
Jeg så den veien hun hadde pekt, og kjente straks igjen Aaron. Selvfølgelig var det den tredje vennen til Jamie. Jeg hadde både historie og gym med han, men jeg hadde ikke snakket med han enda. Ser ut til at jeg ikke har noe valg nå, i alle fall.
Jeg gikk mot han, og tenkte på hva jeg skulle si. Jeg var er ikke så flink til å ta ting på sparket, så jeg likte å bli enig med meg selv før jeg snakker med noen.
”Aaron?” han snudde seg sakte mot meg, og da han så på meg fikk han et rart utrykk i ansiktet før det forsvant og det et smil viste seg på leppene hans.
”Du er Emma, sant?” han la hodet litt på skakke og så på meg med smaragdgrønne øyne.
”Ehm, ja” jeg prøvde å smile, men jeg må innrømmet at jeg ble litt usikker. Hva slags ansikt var det han hadde gitt meg for fem sekunder siden? Hadde Jamie snakket om meg? Flott, dette er lovende.
”Jeg har hørt masse om deg, jeg er Aaron Campbell” han rakte frem hånda så kan jeg kunne hilse på han. ”Jeg har da ansvaret for at vi får alle de bildene vi trenger til årboka.” jeg nikket mens han snakket, samtidig som jeg så fascinert på krøllene hans som hoppet opp og ned når han pratet. Han snakket om forskjellige arrangementer som kom til å være i løpet av året. Til slutt sa han
”Hva gjør du i kveld?” jeg ble helt satt ut. Hva hadde han vel med hva jeg skulle i kveld? Jeg nølte litt før jeg svarte
”Jeg tror ikke jeg skal noe” han så blidt på meg, og jeg ble plutselig veldig nervøs for hva det var jeg hadde tuklet meg inn i.
”Flott, det er en fotballkamp som finner sted på gressbanen vår i kveld som jeg trenger folk til å dekke. Det vil være meg, Tina og nå, deg. Vi er ikke så mange fotografer, og Cedric og Dick vil spille kamp i kveld, så de får ikke vært med.” han smilte til meg, som om jeg akkurat hadde reddet dagen hans. Han ga meg informasjon om når og hvor vi skulle møte.
Aaron tok meg med inn på et rom hvor han viste meg utstyret skolen hadde til rådighet. Jeg kan ikke akkurat skryte av at det var så mye bra utstyr.
”Vi har ikke mye, men vi har nok til å klare oss.” han så litt skuffet ut, men at han allikevel hadde kommer over det faktum at det var sånn det var.
”Jeg har et kamera og noen objektiver som jeg er med komfortabel med, er det greit om jeg bruker mitt eget utstyr?” spurte jeg forsiktig. Han så på meg igjen og nikket.
YOU ARE READING
Emma Dahl (Norwegian)
Teen FictionFaren til Emma Dahl har fått en ny jobb, noe som fører til at Emma og familien må flytte. England er noe helt annet enn det Emma er vandt til, med skoleuniformer og en timeplan som ser ut som om noen har kastet inn noen tilfeldige fag. Men det ikke...
