Emma Dahl (Norwegian)

Kapittel 5

Da jeg åpnet øynene neste morgen, hadde jeg en helt annen følelse enn det jeg hadde hatt dagen før. Jeg hadde et lite håp om at dagen ikke kom til å være så forferdelig og at jeg kanskje ville klare å holde humøret oppe hele dagen.

Jeg tok på meg skoleuniformen og satte opp håret mitt i en hestehale. Håret mitt bølger seg helt ned til hoftene mine når jeg har det utslått. Jeg pleier vanligvis ikke å ha det løst, for det er altfor mye å holde styr på. Allikevel har jeg ikke hjerte til å klippe det kortere etter all den tiden jeg har brukt på å spare.

Sekken var allerede ferdigpakket, så jeg dro den med meg ned til kjøkkenet, der jeg begynte å lage skolemat. Jeg hadde ikke tenkt til å gå i den samme fella som dagen før. Jamie hadde jeg ikke sett i dag morges, og jeg synes det var like greit. Jeg orket ikke tanken på å se han etter i går for jeg var fortsatt ikke helt sikker på om han hadde sett at jeg gråt, derfor ville jeg helst unngå å se han i øynene.

Da jeg var pakket og klar, stakk jeg hodet ut døra, for å være sikker på at nabogutten ikke sto der og ventet. Takk og lov gjorde han ikke det, så jeg kunne trykt gå til skolen uten å måtte svare for meg.

Matte var det første som sto på timeplanen. Denne gangen visste jeg faktisk hvor jeg skulle, siden jeg hadde hatt faget dagen i forveien. Da jeg kom frem til klasserommet oppdager jeg at jeg er tidlig ute. Det er ikke så mange mennesker der, så jeg går og setter meg på den plassen jeg hadde hatt dagen før. Jeg var ikke helt sikker på hvor reserverte plassene var, så jeg tok ingen sjanser.

Jamie kom bare noen minutter etter meg. Han satt seg også der han satt dagen før. Med andre ord, rett bak meg

”Hei Emily” han så på meg og smilte bredt.

”Emma!” var alt jeg sa. Jeg se på han, og han trakk på skuldrene.

”Jeg synes Emily er penere!” Jeg så på han med store øyne. Tuller han med meg? Men jeg orket ikke krangle om det. Jeg tenkte ikke over at jeg satt og så på han. Jeg hadde helt ærlig zoomet helt ut, men jeg kunne se at ansiktsutrykket hans plutselig endre seg.

”Går det bra med deg?” jeg ristet på hodet for å komme tilbake til virkeligheten.

”Ja, jeg satt bare og tenkte på noe annet”

”Det var ikke det jeg mente” han så bekymret på meg, men før han rakk å si noe mer, satt det seg noen ved siden av meg. Charlotte så på meg med et stort smil

”Klar for dag 2?” hun gliste fra øre til øre. Jeg måtte le litt. Hun var alltid i så godt humør. Jeg skjønner ikke at hun ikke blir sliten av det. Jeg snudde meg rundt for å spørre Jamie hva det var han mente, men vennen hans hadde kommet tidsnok i dag, så de var nå i en eller annen opphetet diskusjon. De snakket så fort og opphisset at jeg ikke klarte å følge med, og for å være ærlig, brydde jeg meg ikke noe særlig.

Da timen var ferdig kom jeg å at jeg hadde jeg hadde en fritime. Dessverre hadde ikke Charlotte det, så jeg måtte sitte alene i en hel skoletime. Siden jeg allikevel måtte sitte alene kunne jeg jo få unna noen av matteleksene vi hadde fått. Jeg satte meg på biblioteket, det eneste stedet jeg kunne tenke meg at det  var stille nok til å klare å holde konsentrasjonen lenger enn 10 minutter.

Det var visst ikke så mange som hadde fritime samtidig som meg, så da jeg kom inn var det bare meg og noen jenter som satt og snakket stille sammen på et bord langt inne i rommet. Jeg fant meg selv et bord helt inntil veggen, sånn at jeg kunne lene meg mot den når jeg satt og arbeidet.

Etter ca. 10 minutter merket jeg at noen satte seg på det samme bordet som meg. Jeg så opp fra matteboka og så rett på noen jeg kjente igjen fra dagen før. Magen min gjorde et lite hopp, noe som igjen forundret meg.