4. Drømmen

17 4 1
                                    

Jeg løp gjennom skogen.  Beina mine traff bakken takt fast,  men vær gang jeg satte høyre beine ned, skjøt en ubeskrivelig smerte opp i beine. Men jeg kunne ikke stoppe, jeg  måtte ta han igjen. Jeg satte opp farten. Svetten rant nedover pannen min, og  håret mitt klistret seg fast i pannen. Smerten var stor, og hindret meg i og løpe så fort som jeg ville. Jeg bevegde meg hurtig, og jeg hørte lyden av en annen som løp. Jeg satte opp farten, løp så fort som jeg kunne. Jeg kjente at beine snart sviktet, men det måtte holde  ut litt til. Jeg så han løpe foran meg. Jeg tok han igjen. Han var sliten. Jeg løp opp ved siden av han, og dyttet han. Han falt, men jeg mistet balansen og falt sammen med han. Jeg rullet rundt på bakken, og da det stoppet,lå jeg på magen. Jeg lå stille i  10 sekunder for og forsikre meg om at ingenting var brukket. Jeg løftet hodet, og fikk øyne på gutten foran  meg. Han lå sammen krøpet, jeg så han puste så jeg viste at han var død. Jeg pustet ut, og startet og krabbe bort til gutten som lå der. Smerten i høyre  beine var blitt være men jeg brydde meg ikke. Da jeg kom frem til gutten, så jeg at han hadde et kutt i pannen, og et på halsen. Jeg rullet han over på ryggen, og la hodet hans i fanget mitt. Jeg lekte med håret hans, tvinnet det rundt fingeren. Jeg så fascinert på det brune  hår strået. Jeg kjente noen som rørte meg ved under armen. Jeg så ned, og så rett inn i hans grønne øyne. Jeg smilte tungt ned til han.  Han smilte tilbake. Han grep etter meg, og trakk meg ned til seg. Øret mitt var ved munnen hans. Jeg kjente pusten hans med øret da han åpnet munnen"Jeg vant," hvisket han. Jeg stivnet helt. Plutselig kjente jeg en smerte rett under hjerte.  Jeg trakk meg tilbake, falt bakover mens jeg gispet. Jeg kjente kniven sitte rett der hjerte mitt var. Jeg stønnet av smerte, og krafset etter kniven. Da jeg endelig fikk tak i kniven, dro jeg den ut. Smerten gjorde så jeg spente ryggen, og skrekk ut. Jeg kastet kniven vekk. Jeg hørte gutten le av meg. Jeg vred meg  på bakken, i smerter. Plutselig  satte jeg meg opp. Gutten så skremt bort på meg. "Hvordan...." han fikk ikke avsluttet. Jeg knipset med fingrene, og gutten ble om sluttet av flammer. Jeg hørte han skrike, men lyden var fjern. Jeg lokket øynene, og sovet.

Jeg satte meg brått opp. Jeg så meg forvirret rundt, til jeg forstå jeg var på rommet mitt. Jeg sukket. Bare en drøm. Jeg gjespet høyt, og lot meg falle mot puta. En drøm om den dagen jeg fant ut jeg ikke kunne dø. Det var vell 140 år siden nå. Jeg lokket øynene. Jeg møtte sove mer. Jeg drømte ikke noe mer den natten.

DA ER DEL 4 UTE. HVA SYTES DERE? BRUKTE IKKE SÅ LANG TID PÅ DEN DA, MEN JAJA

PUS OUT

Bad LoveWhere stories live. Discover now