Save me

3.Søppelfyllingen og de fem guttene.

Jeg våkner opp hver dag av samme lyd, akkurat samme klokkeslett. Fuglene synger, solen skinner, og klokken er 6 på morgen, 4 timer til lastebilen kommer. Forsiktig klatret jeg ned treet, treet er ganske gammelt. Jeg gikk lengre innover i skogen hvor det randt en elv, der jeg pleide jeg å drikke, og vaske meg. Jeg gikk bort til elven, sakte gikk jeg inn i elven, det var iskaldt, men samtidig utrolig forfriskrende. Jeg vasket ansikte, og gikk ut igjen, nå var det bare å gå til søppelfyllingen. Veien var ikke så lang, men  jeg var utrolig sulten, magen romlet i ett vei, men du blir vandt til det. Jeg spiser ett måltid om dagen, fordi jeg rett og slett ikke har rå til mer, jeg er det folk vil kalle for "ekkel tynn" fordi jeg ikke for i så mye mat, bare tanken på barn der ute som har mat på bordet, også bare kaster de mat og leker med maten for gøy, også er folk som meg, som ikke har noen ting. Beina min verket, ikke så rart når man går uten sko, det er fult av både sår og blemmer under beina mine, jeg kan ikke noe for det.Med tanken på at nå er det snart vinter igjen, og jeg må begynne å lete etter ting, ting som varme klær og tepper,sko og gamlehansker folk kanskje har kastet i fra seg på søppelfyllingen. Jeg vet hva du kanskje tenker, sover jeg i ett tree midt på vinteren?  Svaret er nei. Treet er hvor jeg er når jeg tenker over ting, eller sover om sommeren. Det er ett spesielt sted i skogen, nærmt elven, det er en hule.  Hulen er fult av enkelte ting som noen få fillete ulltepper, og en pute. Filleteklær som jeg har spart opp til vinteren, og en knust klokke jeg fant på søppelfyllingen, men den funker helt fint! I allerede mai har jeg spart opp ting til vinter, og nå gjenstår det enkelte viktige ting jeg ikke finner, og er redd jeg kommer til å slite en god del i vinter, fordi er jeg for lite kledd, ja da kan jeg dø. Her var jeg, nå var jeg ved søppelfyllingen, det var allerde fult av gatefolk her. Mange bodde faktisk ute her også, det gjord jeg også,før. Altså på søppelfyllingen er alt om å gjøre å finne først, Det er familier som bor her, da jeg bodde her, møtte jeg på en familie, en alene mor sammen med 6 barn, de sov her på søppelfyllingen. "Huset" deres var pappesker de hadde, den minste som bare var 2 år gammel sov under en, resten sov på papp på bakken rett med fyllingen, her samler de på ting som de selger videre og for penger for det. Men det er ikke til å stole på, dette stedet er farlig, da jeg bodde her sov jeg på noen pappesker, pengene jeg tjente var ikke trygge noen sted, det var alltid noen som skulle ta dem eller stjele de, alt her var krangel, gang på gang, finner du noe må du passe på. Klokken kunne ikke vært mer enn 7, så jeg gikk litt rundt, jeg måtte passe på hvor jeg gikk, i tirfelle det var glass ett sted. Jeg gikk en stund da jeg fant noe nyttig, det var en veske, en skulderveske, den var svart med ett lite hull i. Jeg tokk vesken over skuldrene, så forsatte jeg å lete, jeg fant ettpar bukser, med hull i, men de kunne forsatt være til nytte. Jeg puttet den fort i vesken og forsettet å lete etter små nyttige ting, jeg fikk ettpar ting, funnet var enkelt: en svart t-skjorte, noen ull hansker, hullete fillete genser, og noen sokker, men de var ikke like. Jeg puttet tingene i vesken og løp tilbake til stedet, her var fult av folk, nå var det kanskje rundt 30 folk samlet, og vi ventet alle på samme ting, nemelig lastebilen. Jeg sumlet litt rundt om kring før jeg hørte folk rope og juble, laste bilen var her.  Jeg løp ett forran, bilen rygget inn og slapp store svart poser, alle løp og fykte seg til, noen ble slått, noen løp vekk. Jeg trengte meg inn mellom folkemengden, løp til en pose jeg så, jeg tok tak i posen og løpte for livet vekk.Jeg så tilbake og så det var to digre menner som løp etter meg. "KOM TILBAKE DIN LILLE JENTE MED MATEN VÅR." Roper de etter meg, jeg løper fortere inn i skogen, og rett opp i treet mitt. Jeg var helt svett og annpustet. Jeg hørte mennene under treet, kjæfte på hverandre og skrike. Jeg var helt musestille. Jeg kunne høre stemmene ble mindre og mindre, og tilslutt var de vekke. Sakte åpnet jeg posen, og tok opp en halv hamburger, og begynte å spise på den, restene var alltid best! Akkurat i det jeg spiste opp hamburgeren, hørte jeg latter. Jeg kunne høre noen kom ut av buskene, det var flere stemmer, gutte stemmer. Dette kunne ikke være mulig, aldri har noen mennesker verdt her før, jeg var helt stille. "Dette stedet er perfekt gutter!" Hører jeg en stemme rope.Jeg fester posen opp i noen grein høyere enn meg, så holder jeg meg godt fast, og sikker ned. Akkurat under treet stod det 5 gutter, med fult utstyr. De snakket og lo. Han ene var høy, full av tattoveringer og mørkhåret. Han andre var passehøy, blondt hår og hadde en irsk aksent. En ane hadde litt mindre hår enn de andre, med små tattoveringer på armene, brunt hår og han var høy.En ane igjen var høy, med noen tattoveringer på armen,han hadde fint brunt hår, den siste gutten var passehøy, brunt krøllete hår, og en god del tattoveringer. Guttene var kledd i t-skjorter og knebukser, med fult camping utstyr. "Vi kan ikke bli her, jeg blir spist opp av ekle mygger!" Sier den blonde og slår seg på armen. "æsjj" mumler han og ser nølende på guttene. "Skjerp deg Niall, vi må gjøre dette, også blir det sikkert en koselig tur for oss, langt vekke fra all presse og hele greien" Svarer han svarthåret. "La oss sette opp telte" svarte han med krøllete brunt hår. Skal de bli her? Umulig! Jeg hørte en lyd, ikke hvilken som helst lyd, greinen jeg satt på knakk!