Save me

Ariana

Jeg vet jeg ikke har skrevet på evigheter! Det er fordi jeg rett og slett ikke har orket, og jeg har hatt så mange prøver  og sånt, ungdomskole er utrolig stress, nå er jeg tilbake og skal prøve å skrive mer!

--

Harry smilte til ariana, jeg skar en grimase. Hva skulle det betyd? han ga meg ett "unnskyld" blikk og smilte til Ariana.Jeg bare viste det. Ariana var perfekt, og vel jeg? jeg kom fra en søppelfylling og det er jo ikke kødd engang. Jeg levde på rester av hva andre folk spiste. "Jeg velger desverre Kim, så.. Ariana beklager for å si det, men du må komme deg ut nå" Sier Harry å smiler ned på meg. Ariana startet å flirre. "Velger du virkelig hun overfor meg? Er du morsom? Hun er en jente du har funnet ute på en søppelfylling bokstaveligtalt, hun har ikke en familie engang!" Lo ariana høyt. Der kjente jeg at jeg ble hardt truffet. En ekkel klump kom i magen min, jeg følte meg kvalm. "Det holder." Sier Zayn å drar Ariana med seg.

"Ikke hør på hun" Sier Harry å smiler til meg, mens han kysser meg mykt. Harry reiste seg og drod bort til kjøkkenet mens jeg forsatt lå på gulvet. Den blonde jenten som nok skulle være perrie kom bort til meg og hjalp meg opp. Jeg smilte venlig til hun. "Tusentakk" smilte jeg og tørket støv vekk fra klærene mine. Nå følte jeg at stemmnigen var utrolig klein. Ingen sa noen ting egentlig, eller så var det kun jeg som satt stille på sofaen. Jeg følte meg tom. jeg hadde en sånn ekkel følelse inni meg. Jeg følte egentlig bare for å gråte nå.Aldri hadde jeg følt det sli før, som jeg føler nå, det var både ekkel og ubehagelig. Harry kommer inn igjen med en bolle chips, den la han fra seg forsiktig på bordet mens han satte seg vesiden av meg. Han la merke til at ikke alt gikk bra. "Går det bra?" Spørr han mens han kysser meg på pannen. Jeg svarte ikke, hva skulle jeg svare da? fordi det ikke egentlig noe spesielt bra. Jeg tilhører ikke her, jeg tilhører i naturen og søppelfyllingen. Jeg er ikke ment for å være med rike folk, kledd i fine klær. "Nei" svarte eg trist. Han bare la armen sin rundt meg. Jeg stirret fjernt opp i luften.