Kim's pov*
Jeg reiste meg sjapt opp, hva var det jeg tenkte på? Her sitter jeg spiser søppelmat, med 5 gutter foran meg, fult kledd i nye klær hver dag, mat på bordet, tak over hodet, telefoner, klær, og sko, skulle jeg tro at de ville forstå noe av det jeg sa? Jeg tokk opp den svarte plastposen og gikk litt forbi guttene, de skulle jeg iallefall ikke se igjen.
Harry's pov*
Hun reiste seg opp og tok med posen sin, og gikk noen sjappe skritt. "Skal du noen steder?" spørr jeg mens vi vender blikkene våres mot henne. Hun stoppet opp i ettpar sekunder virket det som hun var borte.Hun snudde seg og ga oss ett skjevt smil, snudde seg igjen og forsvant i buskene og trærene. "Kim vent! Får vi se deg igjen?!" roper jeg etter hun, ingen svar, og kim var ikke til å se noen steder.
Kim's pov*
De ville aldri forstå, Det gjør ingen, ingen kan forstå meg, hvordan kunne jeg være så dum? Vi er totalt forskjellige og har absolutt ingenting til felles, der satt jeg bare, gråt til noen totalt fremmede om min livhistorie, uten å tenke meg om, noe så kvalmt gjort av meg. Forsatt så de guttene kjent ut, som jeg hadde sett dem før, ett sted, men jeg klarte ikke å sette fingeren min helt på det. Jeg forsatte til jeg var ved elven, og gikk noen meter forran inn i noen busker, til hulen min. Den var gjømt, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dere den, men hulen er dekket av lange tarer, gress og busker som sjuler inngangen på en måte,vanskelig å se, men lett å komme inn. Jeg dyttet tang og taren vekk, også buskene og gikk inn. Det er en lite sprekk i hulen som gir lys nok til at jeg finner veien. Jeg fant veien inn og tente på ett slikt lys greie, jeg ikke kan navne på, som sagt er jeg ikke så smart, jeg gikk aldri på skolen. Jeg tente på 3 stk, som jeg husker jeg sparte opp i 3 månder før jeg fikk kjøpt dem, men de lyste opp hele hulen. Jeg fikk ikke helt tid til å slukke på når jeg hører lyder.Sakte snur jeg meg, noe går rundt beinet mitt. Jeg begynner å få panikk, jeg hører at enkelte tingen av mine beveges sakte på, fort slukker jeg på lyset. Jeg ser rundt på "sengen" min ligger det en hund, en valp! Jeg setter meg ned på teppene på den harde og kalde bakken, foran valpen. Den så på meg med store øyner, og så redd ut. Jeg stakk fram hånden min forran snuten hans, den luktet og hoppet i fanget mitt. Var den her alene?
Harry's pov*
Vi og guttene satt og snakket om Kim. "Viste hun hvem vi var?" spørr Louis og klør seg i nakken. "Virket ikke slikt, sånn egentlig." Svarer Zayn. "Jeg vet ikke med dere.. Men jeg synes det var litt digg at hun ikke viste hvem vi var, og behandlet oss så .. jeg vet ikke normalt?" Svarer jeg og legger meg ned oppå soveposen til Niall. "Hvorfor gikk hun sånn bare plutselig?" Spørr Niall. "Ikke vet jeg, men håper personlig hun kommer tilbake, vil så gjerne ta hun med oss." Sier eg å ser opp på telttaket. "Du vet Simon, han ville aldri ha latt oss." Sukker Liam, jeg følte jeg ble litt skuffet. Men imorgen skal jeg finne henne, garantert!
Kim's pov*
La meg fortelle dere noe, kanskje vil dere synes jeg er ekkel, men det er sannheten. Jeg har en del klær ja, men det meste er gammelt fillete og ekkelt. Jeg har undertøy tatt fra søppelfyllingen,- Men jeg vasker dem i elven, det gjør jeg med de fleste klærene mine og. Jeg finner en del klær på søppelfyllinge. Ulikt andre utliggere har jeg ett sted jeg kan legge tingene mine, jeg sparer opp ting, det er veldig lurt, ser utrolig synd ut på de andre barna som engang ikke har det!
-NESTE MORGEN.
Jeg våknet opp, med valpen under armene mine, jeg så synd ut i den, den så ikke ut! for å være ærlig, pelsen var helt grå svart av jord, og den var syltynn! Jeg tror denne hunden er hjemmesløs, Denne skal jeg beholde! Sakte reiste jeg meg opp,og bærte valpen med meg,og posen fra igår, det var forsatt litt mat igjen i den, jeg tok posen og hunden med ut av hulen og bort til elven. Jeg tømte maten fra posen på gresset, og la valpen ifra meg.Skolen skinte og det var en utrolig varm dag,- flaks er hulen er kald. Elven var opp til kneet mitt, så jeg bærte den lille valpen ned og lot den drikke, og la den på gresset igjen der den spiste, og lot den være i fred. Jeg reiste meg opp og tok av meg den fillete gamle t-skjorten og den fillete, hullete gamle shotsen og la dem fra meg på en stein. Jeg gikk ned i elven og begyne å vaske beina, og armene, og forsatte, jeg har på undertøy da, men har ingen beskymringer, det har ikke vært mennesker her så lenge jeg kan huske, så nothing så worry about. Valpen hoppet i elven. Enkelte steder i elven var full av steiner, så det var ikke så dypt der. Elven randt ned fra en fjellvegg. Bakfossen var det en hule til.Den hulen hadde jeg planer om å flytte til, når jeg finner en trygg vei opp ditt. Jeg bærte valpen opp og koste meg litt med den.
Harry's pov*
Jeg var ikke helt sikker på hvor kim var, men jeg letet, jeg ville virkelig bli kjent med henne.Jeg gikk rundt i skogen før jeg kom til busker, jeg hadde kommet til elven, fordi jeg ser hvordan fossen bare renner ned fra fjellet, jeg skulle til å gå forbi, i det jeg hørte bjeffing og latter,- JENTE LATTER. Fort trakk jeg noen busker for, og ser Kim i undertøy leke i elven med en liten valp. Jeg skal si jeg likte det jeg så, men ble litt fortvilet. Kim var syltynn, du kunne se beina hennes.

KAMU SEDANG MEMBACA
Save me
Fiksi PenggemarLivet som gatebarn er hardt, leve i natuen, overleve vinteren og være helt alene om alt.