Det er bare to uker til julaften.
Og det får meg til å tenke på alt det fine som har skjedd i det siste. Jeg har blitt gode venner med Filippa og Amber igjen. Blitt god «venn» med Jackson og kanskje det kan bli noe mer mellom oss. I tillegg har jeg funnet ut at mamma kommer hjem i neste uke og blir til etter nyttår.
Nå kan ikke livet bli bedre.
*
Jeg, Amber og Filippa går sammen ut av skolen.
Endelig er skoledagen over og jeg kan dra hjem å lese en bok eller se en serie. For selv om jeg har venner endrer ikke det min kjærlighet ovenfor Netflix. Jeg hadde ikke klart å leve uten Netflix i en dag engang. Plutselig tar noen tak i armen min og snur meg mot seg. Jeg vet allerede at det er Jackson og begynner å smile.
"Hei" sier jeg glad.
"Blir du med å spiser på F o o d?"spør han og smiler stort. F o o d er en café av noe slag som selger mat, kaffe osv. "Okei, gjerne" jeg klarer ikke slutte smile. Jeg viser tegn til Filippa og Amber at jeg blir med Jackson i stedet. Planen var egentlig at jeg skulle få skyss av dem.
På vei mot F O O D blir jeg tankefull igjen. Bare for en måned siden hadde jeg aldri kunne forestilt meg at jeg skulle sitte i samme bil som Jackson. Jeg hadde aldri trodd på at jeg frivillig dro på café med ham.
"Har du vært på denne Caféen mange ganger?" spør Jackson i det vi sitter oss ned ved et ledig bord.Jeg tenker meg om og rister på hodet,
"Har hvert her noen ganger før, men ikke mange".
"Har dere bestemt dere for hva dere vil ha?"
En kjekk gutt i uniform står foran bordet vårt med en notatblokk og penn i hånden. Jeg har aldri sett han jobbe her før.
Jeg smiler,
"Jeg har gjerne lyst på en kyllingsalat og et glass med vann, takk" sier jeg høflig.
Jackson der i mot,
"Jeg skal ha en burger og en coca cola!".
Han høres utålmodig ut og man kan se på hele han at han vil at denne gutten skal gå. Jeg ser på navneskiftet hans, 'Oliver'.
Oliver, uniform gutten, servitøren går vekk fra bordet vårt med bestillingen og Jackson puster lettet ut.
"Så du hvordan han så på deg?"
mumler han surt og himler med øynene.
Jeg gidder ikke å svare på det. Ikke fordi at han hadde rett, Oliver så ikke mer på meg enn det han så på Jackson. Men jeg orker ikke sjalusi og drama nå.
"Her er kyllingsalaten" sier Oliver og gir meg min tallerken med salat. Jeg smiler vennlig og takker for maten. Jeg tar en stor slurk fra vannglasset og begynner å spise.
"Og her er burgeren din" sier han og setter ned tallerken med burger til Jackson.
Oliver går og Jackson puster ut, igjen.
Hvorfor må han hate folk så mye?
side 11
YOU ARE READING
Fuck off I want you
Romance«Du er ikke som alle andre» 17 år gamle Madison Williams går i gjennom en sorg bare en som har mistet noen kan føle på. I etterkant har hun slitt med å finne sin mening med livet, og hva som gjør henne lykkelig. Hvem skulle tro at skolens drittsek...
