Fuck off I want you

Rejecta

Jackson's synsvinkel
Klokken er 04:00, og endelig har alle dratt fra festen. Jeg er så trøtt at jeg kan falle om når som helst. Gleder meg til å komme meg hjem og bare få sove i fred.
"Hørte at du ble avvist på nødt eller sannhet i sted?" sier Eric og ser på meg med et glis, som om han nettopp har oppdaget noe fantastisk.
Jeg kan ikke være bothered av det akkurat nå, men ja, Eric, det stemmer- jeg skulle kline med en jente, men hun feiga ut.
"Faen, det er faktisk sant," sier han og ler høyt.
Jeg ser på ham med et mørkt blikk. Hvem bryr seg?
Jeg har nok med jenter å velge i om jeg vil ha noen å rote med, uansett.

"Ja, men det var Madison. Så hun telles ikke," mumler jeg og stryker hånden gjennom det mørke håret mitt.
"Hva faen er det dere snakker om?" spør Ash og kommer inn i rommet med Isaac i hælene.
"Bare det at Jackson ble rejecta på festen," sier Eric og ler.
Jeg himler med øynene.
Hva er greia med at folk bryr seg så mye om den jenta plutselig?
"Jeg utfordrer deg til å få henne til å falle for deg," sier Ash med et skjevt smil, mens han ser på meg med utfordrende øyne.
Eric ler, mens han er helt på kanten av å rulle rundt på gulvet. "Jenta vil jo ikke kysse med han engang."
Jeg blir irritert, men tenker raskt. Fuck det, Eric.
"Det blir for lett.. Deal," sier jeg, uten å nøle.

Madison's synsvinkel

Helgen er over, og den nye uka har startet.
Og det betyr én ting: skole.
Caleb kjørte meg til skolen, som vanlig, og nå står jeg ved skapet mitt og venter på at Amber og Filippa skal komme.
Korridoren er uvanlig stille, med færre folk enn normalt. Jeg kjenner en merkelig ro i luften, men også en slags spenning som henger i bakgrunnen. Det er som om alle har noe de holder tilbake.

"Hei, solstråle."
Jeg skvetter og snur meg brått. Hva faen?
"Kalte du meg nettopp solstråle?" spør jeg, og ser på Jackson som et spørsmålstegn.
Hva skjer med ham? Har han blitt helt rar?

"Jeg må gå til timen, snakkes," sier han kort og går videre uten å vente på et svar.
Jeg står igjen, forvirret og litt irritert, og ser etter ham mens han går bortover korridoren. Hva var det der? Hva mener han med solstråle? Og hvorfor virker han så.. annerledes?

*
Jeg går mot plassen min i klasserommet, og blir overrasket over å se at Jackson allerede sitter der, alene til og med. Jeg stopper et øyeblikk ved døren og ser på ham, usikker på om jeg skal gå bort til ham eller ikke. Hvorfor i alle dager sitter han her allerede?
Jeg bort og setter meg ned ved siden av ham.

"Du kom tidsnok, til og med noen minutter før tiden," sier jeg, lett imponert, men også litt forvirret. Jackson ser på meg, men ansiktet hans viser ingen følelser. Som vanlig.
"Jeg kan komme tidsnok om jeg vil," sier han lavt, nesten uten å heve stemmen. "Men det betyr ikke at jeg alltid gidder."
Jeg ser på ham og ler litt for meg selv. Hvorfor virker han alltid så uinteressert i alt? Det er som om han har et evig behov for å være mystisk, men på en måte er det også fascinerende.
"Jeg er uansett imponert," svarer jeg, og prøver å skjule at jeg er mer nysgjerrig på ham enn jeg burde være.

Side 9