Det er julaften.
Familien min er endelig samlet igjen. Alle besteforeldrene mine er her, og mamma har kommet hjem fra jobb. Hun har stått på kjøkkenet hele dagen for å få ferdig all den deilige maten vi skal spise til middag. Selv om jeg er sytten år gammel, er det fortsatt julestrømpe, julefilmer og julegaver som er de beste tingene med julaften. Det er noe ved stemningen, noe magisk, som gjør alt så koselig. Jeg får en god, varm følelse av tradisjonene, og de gir meg ekte julestemning.
Før i tiden pleide pappa og jeg å dra til skøytebanen, mens Caleb og mamma bakte pepperkaker hjemme. Når vi kom tilbake, var det alltid tid for å spise pepperkaker og drikke kakao mens vi så på julefilmer sammen. Det er minner jeg aldri kommer til å glemme.
*
"Til Madison," leser mamma høyt fra en liten innpakket eske.
Jeg smiler og tar forsiktig imot den.
"Vet du hvem den er fra?" spør mamma med et nysgjerrig smil på leppene.
Jeg rister på hodet og ser på mamma som et spørsmålstegn.
"Nei, jeg vet ikke," svarer jeg, fortsatt undrende.
Jeg river forsiktig av gavepapiret, og ser på den svarte boksen som ligger i hånden min. Jeg åpner lokket, og det første som møter blikket mitt, er det vakreste smykket jeg noen gang har sett.
På smykket er det gravert en dato, og jeg kjenner et snev av undring – datoen Jackson begynte på skolen her i byen.
Inni boksen ligger også en liten lapp, og jeg tar den opp med skjelvende hender:
*"Til Madison,
God jul, verdens fineste! Jeg hadde lyst å gi deg så mye, men da hadde du aldri blitt ferdig med å åpne gaver, så jeg holder meg til dette smykket.
På smykket er det gravert datoen jeg møtte deg for første gang. Første inntrykket mitt var at du og jeg var to helt forskjellige personer, men se hvor det har ført oss nå. Jeg hadde aldri vært forelsket før, men så møtte jeg deg, og min verden ble snudd på hodet. Kanskje ikke så rart, når du er min verden <3. Faen, så klissete dette ble, men uansett... Jeg elsker deg.
• Jackson"*
Jeg må kjempe mot tårene som presser på. Jeg vet at jeg virker tåpelig, men ingen har noen gang betydd så mye for meg på den måten Jackson gjør. Jeg tenker på ham nesten hele tiden, og jeg får ham ikke ut av hodet. Jackson er mitt svar på lykke, og jeg er så utrolig glad for at jeg møtte ham.
"Hvem var det ifra?" spør mamma nysgjerrig, et smil som ikke kan skjules på ansiktet hennes.
"En som heter Jackson. Og jeg er forelsket i ham," svarer jeg, mens jeg forsiktig tar på meg smykket.
Mamma, farmor, farfar, mormor og morfar smiler til meg, men Caleb ser ut til å være misfornøyd. Men det kan jeg leve med. Jeg kommer ikke til å la noen, ikke engang Caleb, påvirke hvem jeg skal like eller ha følelser for.
Ingen, ikke engang meg selv, kan bestemme hvem jeg skal ha følelser for.
side 19
YOU ARE READING
Fuck off I want you
Romance«Du er ikke som alle andre» 17 år gamle Madison Williams går i gjennom en sorg bare en som har mistet noen kan føle på. I etterkant har hun slitt med å finne sin mening med livet, og hva som gjør henne lykkelig. Hvem skulle tro at skolens drittsek...
