Fuck off I want you

Pappa og ølboksene

Jackson's synsvinkel
Det er julaften, men alt er som det pleier å være. Pappa sitter i godstolen sin med haugevis av ølbokser rundt seg. Mamma sitter stille i sofaen og strikker eller leser en bok. Hun tør ikke å gjøre noe annet redd pappa skal slå henne.
Vi feirer ikke jul. Pappa er alltid så dritings at han glemmer av julaften og da dropper vi det. Ikke at det plager meg noe særlig.
"JACKSON!" roper pappa.
"Jeg sitter nesten rett ved siden av deg! Du trenger ikke å rope!" mumler jeg og prøver å holde meg rolig.
"Kan du hente vodka flasken min?" spør han og peker mot skapet i hjørnet som er fullt av alkohol.
Jeg rister på hodet,
"Skjer ikke" svarer jeg og finner frem mobilen min. "Jackson.." sier mamma forsiktig og ser alvorlig på meg. 'Bare gjør det' mimer hun.
Jeg rister på hodet igjen,
"Ikke faen".
Pappa reiser seg brått opp fra stolen sin og mange ølbokser faller ned på gulvet. Han går mot meg i et farlig høyt tempo.
"Faen da at jeg måtte få en sønn som ikke kan høre etter! Jævla drittunge! Du får jo faen meg alt du peker på også er dette takken?" kjefter han mens han går mot skapet sitt og tar ut en dyr vodka.
"Jeg vil bare ikke at du skal drikke mer" mumler jeg og tar frustrert igjennom håret.
"Jeg vil bare ikke at du skal drikke mer" etterligner han og flirer. Han ser på meg som jeg ikke er verdt en dritt før han han slenger seg tilbake i stolen igjen.

*

Jeg sitter på trappen utenfor huset mitt med en sigarett hvilende mellom leppene mine. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten røyk, tror ikke jeg hadde overlevd en dag uten nikotin. Jeg hører musikk og latter fra nabohuset der Madison bor. Plutselig åpner ytterdøren seg og Madison kommer ut. Jeg følger nøye med mens hun går som Bambi på glattisen.Jeg kan høre henne banne, men hun fortsetter å gå til hun har kommet til veien.
Jeg reiser meg fort opp og går mot henne.
"Madison" sier jeg en smule høyt og smiler.
Madison ser meg og smiler stort før hun går sakte, men sikkert til meg.
"Jackson" sier hun og klemmer meg.
Jeg blir først satt ut, men klemmer henne tilbake.
"Hvor skulle du?"spør jeg og hever bryna.

"Besøke faren min en liten stund.."sier hun.
Jeg ser på ansiktsuttrykket hennes at hun syntes det var rart å si det.
"Vil du være med?" spør hun og ser beskjedent ned i bakken.
"Ja, har ikke akkurat noe bedre å gjøre" svarer jeg og tenker på pappa som mest sannsynlig har pesa ut.
Det er kaldt ute.
Det er desember, mye snø og kulde grader, men jeg går i en svart hettegenser og i en svart hullete bukse som vanlig. Madison går i kjole med en frakk over, men det må være iskaldt for henne på lårene og bena. Når vi har gått i cirka ti minutter stopper Madison sakte opp. Jeg ser meg rundt og skjønner ingenting. Vi står ved inngangen til kirkegården. Og det er da det slår meg som et lyn fra klar himmel, er faren hennes død?

Hun tar hånden min og klemmer den, jeg svarer med å klemme tilbake og hun begynner å gå inn på kirkegården. Også står vi der, foran en gravsten. Oscar Williams.
På stenen er det bilde av en mann.
Han har grå/brunt hår og de samme øynene som Madison. Han smiler og man kan se at han er lykkelig.
"Pappa" hulker Madison og faller på kne foran steinen. Hun gråter og jeg har aldri sett henne gråte på denne måten før, og det verste er at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg bøyer meg ned og løfter Madison opp i brudestilling.
"Jeg har ikke vært her siden begravelsen" hulker hun, hun får nesten ikke til å si det mellom den harde pustingen.
"Du trenger ikke å forklare deg. Du har god grunn til å være lei deg. Det er bedre å få det ut enn å holde det inne" sier jeg og holder henne ekstra godt inntil meg.
"Jeg elsker deg Jackson" hulker hun.
Jeg klarer ikke holde tilbake gliset, men jeg sier
"Jeg elsker deg å".

side 19