Fuck off I want you

Oliver

Å føle seg verdiløs er kanskje en av de verste tingene et menneske kan oppleve.
Det å tro at ingen elsker deg, og at ingen noen gang vil elske deg for den du er, å føle seg alene og uviktig, er en tung byrde å bære. Jeg har ikke kjent på de følelsene siden pappa døde. Da følte jeg meg helt ubrukelig, og jeg trodde ingenting kunne gjøre meg glad igjen.

Så møtte jeg Jackson.
Han fikk meg til å se at verden er mer enn bare minner om pappa, selv om jeg fortsatt savner ham hver eneste dag.
Jackson fikk meg til å tro på en fremtid, og jeg kan ærlig innrømme at jeg faktisk trodde at det kanskje kunne bli noe mellom oss. Men det var alt sammen en løgn.
De siste tre ukene har vært som et mirage. Ingenting var ekte, og jeg ble lurt.
Jeg fikk følelser jeg aldri har følt før. Jeg har aldri sett på en gutt på den måten før. Jeg har aldri hatt de tankene jeg har hatt om Jackson for noen andre.
Hver gang jeg så på leppene hans, ønsket jeg å kysse dem.
Når blikket mitt falt på nakken hans, på halsen hans.. ville jeg bare kysse den.
Når jeg så på håret hans, hadde jeg lyst til å røre det, kjenne det mellom fingrene, mens leppene hans var festet på mine.
Jeg har aldri vært så forelsket i noen før.
Og jeg hater meg selv for å elske ham.

*

«Har du bestemt deg for hva du vil bestille?»
Den samme gutten som tok bestillingen til meg og Jackson sist, står foran meg igjen, smilende med en notatblokk i hånden.
Jeg prøver å smile tilbake, men klarer det ikke.
Jeg sukker lavt, så lavt at bare jeg kan høre det.
«Jeg tar gjerne en sjokolademilkshake.»
Jeg bestemte meg for å dra til kafeen i stedet for å dra hjem. Caleb er hjemme, og hadde jeg dratt dit nå, ville han antagelig kjeftet på meg for å ha skulket skolen. Jeg klarer bare ikke å håndtere det akkurat nå – jeg er for skjør.
Oliver nikker og går mot kassen.
Jeg ser ut av vinduet og lar tankene vandre tilbake til siste gang jeg var her, med Jackson. Vi satt akkurat ved dette bordet og spiste sammen på vår første date.
Han nektet å komme hit igjen, fordi han mente at Oliver stirret på meg. Jeg syntes alltid det var patetisk, men akkurat nå skulle jeg ønske han var sånn igjen. Eller kanskje det jeg egentlig ønsker, er at han skulle vært forelsket i meg.
Etter noen minutter kommer Oliver tilbake med milkshaken.
Han setter den forsiktig ned på bordet og smiler.
«Sjokolademilkshake.»
Jeg nikker og smiler svakt tilbake,
«Tusen takk.»
Han nikker og snur seg for å gå mot kassen igjen, men det som kommer ut av munnen min, sjokkerer meg.
«Vil du sitte her med meg?»
Det er ikke mange andre her akkurat nå. Bare meg og et eldre ektepar. Kafeen er nok mer populær etter skoletid og i helgene. Oliver snur seg mot meg igjen, med det samme varme smilet.
«Ja, det vil jeg gjerne.»
Da Oliver setter seg ned, trodde jeg at vi kom til å sitte i en klein stillhet, men jeg kunne ikke ha tatt mer feil. Etter kanskje en time føltes det som om jeg hadde kjent ham i årevis. Han er så lett å prate med, og jeg kan nesten ikke tro hvor bra det føles.
Han er så snill, søt, vennlig, kjekk, og han har et smil som får meg til å føle meg trygg.
Han er så mye snillere enn Jackson.

Side 15