Fuck off I want you

Oliver

Det å føle seg verdiløs er noe av det verste som finnes. Det å føle at ingen elsker deg og at ingen vil elske deg for den du er, det å føle at du er alene og at ingen ville gjort noe for deg. Jeg har ikke kjent på de følelsene siden pappa døde. Jeg følte meg helt ubrukelig og at ingenting kunne noen gang gjøre meg glad igjen. Men, jeg tok feil.
Jeg møtte Jackson.
Han fikk meg til å se at verden er mer enn bare pappa, selv om jeg savner han hver dag.
Jackson fikk meg til å se en fremtid, og jeg kan innrømme at jeg faktisk trodde at det kanskje kunne bli noe mellom oss. Men alt var fake.
De tre siste ukene av livet mitt har vært fake, ingenting var ekte og jeg ble lurt.
Jeg fikk følelser jeg aldri har følt på før. Jeg har aldri sett på en gutt på den måten før.
Jeg har aldri tenkt de tankene jeg har tenkt når jeg har sett på Jackson for noen andre før.
Hver gang jeg så på leppene hans ville jeg ha dem på mine, jeg ville kysse dem.
Hver gang jeg la øynene mine på nakken hans, halsen hans.. ville jeg bare kysse den.
Når jeg så på håret hans ville jeg bare kose med det, berøre det. Ha hårtuppene hans mellom fingrene mine mens leppene hans var som festet på mine.
Jeg har aldri vært så forelsket i en gutt før.
Og jeg hater meg selv så mye for å elske han.

*
"Har du bestemt deg for hva du vil bestille?"
den samme gutten som tok bestillingen til meg og Oliver står foran meg, smilende og med en notatblokk som sist.
Jeg prøver å smile tilbake, men jeg klarer det ikke.
Jeg sukker lavt, så lavt at bare jeg hører det.
«Jeg tar veldig gjerne en sjokolade milkshake».
Jeg bestemte meg for å dra til kafeen i stedet for å dra hjem da Caleb er hjemme.
Hadde jeg dratt hjem nå hadde Caleb kjeftet på meg for å ha *skulket* skolen også hadde jeg falt sammen. Jeg klarer bare ikke at noen skal kjefte på meg nå, jeg er for skjør.
Oliver nikker og går mot kassen igjen.
Jeg ser ut av vinduet mens jeg tenker tilbake til sist gang jeg var her, med Jackson. Vi satt akkurat ved dette bordet og spiste sammen på vår første *date*. Han nektet å dra hit flere ganger da han mente at Oliver stirret på meg. Jeg syntes alltid at det var patetisk, men akkurat nå skulle jeg heller ønske at han var sånn enn den han er nå.
Eller jeg mener at jeg skulle ønske at han faktisk var forelsket i meg.
Etter noen minutter kommer Oliver tilbake med en sjokolademilkshake.
Han setter den forsiktig ned på bordet og smiler.
"Sjokolademilkshake".
Jeg nikker og smiler svakt tilbake,
"Tusen takk".
Han nikker og snur seg for å gå til kassen igjen, men det som kommer ut av munnen min sjokkerer meg.
"Vil du sitte her med meg?»
Det er ikke mange andre her akkurat nå, og med det mener jeg at det er kun meg og et gammelt ektepar. Kafeen er nok mer populær etter skoletiden og i helgene. Oliver snur seg mot meg igjen, smilende som alltid.
"Ja det vil jeg gjerne".
Da Oliver satt seg ned trodde jeg at det skulle være en klein stillhet, men jeg kunne aldri tatt så feil. Etter kanskje en time føltes det ut som jeg hadde kjent han så mye lengre enn det jeg faktisk gjør. Han er så lett å snakke med. Det er nesten for godt til å være sant. Han er så snill, søt, vennlig, kjekk og har et fint smil.
Han er så mye snillere enn Jackson.

side 14