Det er typen til Filippa som kjører oss til festen. Han er noen år eldre enn oss, og de har visst holdt på i noen uker nå. Jeg synes det er litt søtt, egentlig. Jeg hadde aldri sett for meg at Filippa skulle få seg kjæreste, men verden overrasker meg stadig.
Han stopper bilen utenfor et stort, hvitt hus. Jeg, Amber og Filippa hopper ut av bilen.
"Hva heter han?" spør jeg raskt etter at han er ute av synet.
"Juan," sier Filippa med et drømmende blikk. "Men folkens, festen er der inne, ikke her ute! Kom, kom!" sier Amber utålmodig og drar oss mot døren. Jeg og Filippa fniser og følger etter.
Da Amber åpner døren, treffer stanken av alkohol og røyk meg som et slag i ansiktet. Musikken er så høy at jeg nesten kan kjenne vibrasjonene gjennom gulvet, og folk danser rundt som om de har mistet all selvkontroll.
"Hvem har festen?" spør jeg, nysgjerrig.
"Isaac, Ash, Eric og ..." Amber stopper plutselig. Øynene mine blir store. Isaac, Ash og Eric er skolens trøbbelgutter. Og, for å være ærlig, også kompisene til Jackson.
"Hvorfor tok dere meg med hit? Jackson må jo være her, og sist jeg sjekket, slo jeg ham i kantinen," sier jeg med lav stemme, så ikke Jackson skal høre meg.
"Slapp av, Madison. Jackson bryr seg ikke om deg, og han kommer ikke til å gjøre deg noe. Kan vi gå inn nå? Vi står i veien!" Amber er allerede utålmodig og tar tak i armen min, drar meg inn mot den bråkete folkemengden. Filippa kaster et blikk på meg før hun begynner å danse.
"Kom igjen, dans med oss!" sier Filippa med et smil.
Jeg rister på hodet. Jeg er ikke akkurat den som kaster meg ut på dansegulvet. "Jeg skal bare hente noe å drikke," sier jeg og begynner å gå videre inn i huset.
Kjøkkenet er stille, og ingen er der. Jeg kjenner en lettelse. Jeg finner et glass, fyller det med iskaldt vann, og setter meg ned ved kjøkkenøya. Selv om det er fullt av støy rundt meg, klarer jeg å stenge det ute og puste ut.
"Hva gjør du her?"
Jeg skvetter og ser opp. Jackson står i dørkarmen med et lett smil. Jeg reiser meg fort, mer for å skjule at jeg føler meg ukomfortabel enn for noe annet. "Hva ser det ut som? Jeg er på fest," mumler jeg og prøver å lage et lite smil.
"Ja, det ser jeg," sier han med et glimt i øyet. Han ser på meg, og for første gang virker han nesten ... menneskelig?
Jeg himler med øynene, prøver å skjerme meg litt. "Hvis du ikke har noe å si, så går jeg."
Men han blir stående der. "Skal du ikke sette deg igjen?" spør han, og med et lett nikk fra ham, finner jeg meg selv tilbake på stolen. Jeg skyver glasset med vann litt unna for å unngå å se for mye på ham.
Han stiller meg et uventet spørsmål. "Drikker du ikke?" Han ser på meg, og jeg kjenner at jeg blir litt satt ut.
Jeg rister på hodet. "Nei. Jeg drikker ikke. Ikke alle trenger å gjøre det." Jeg legger trykk på «alle» og håper han ikke legger merke til hvor mye jeg prøver å overbevise meg selv om det.
Han ser på meg med et usikkert blikk, som om han tenker over det. "Jeg drikker ikke heller," sier han til slutt. Jeg ser på ham, overrasket. Jackson, skolens største drittsekk, drikker ikke? Det føles nesten som om han forsøker å vise meg at han har mer kontroll enn jeg trodde. Jeg finner det litt rart, men samtidig.. forståelig.
"Så du mener at du er edru, men fortsatt klarer å være en idiot?" sier jeg før jeg klarer å stoppe meg selv. Ordene glipper ut, og jeg kan ikke tro jeg sa det høyt. Jeg prøver å skjule ansiktet mitt i hånden.
Faen, hvorfor sa jeg det?
Side 7
YOU ARE READING
Fuck off I want you
Romance«Du er ikke som alle andre» 17 år gamle Madison Williams går i gjennom en sorg bare en som har mistet noen kan føle på. I etterkant har hun slitt med å finne sin mening med livet, og hva som gjør henne lykkelig. Hvem skulle tro at skolens drittsek...
