Fuck off I want you

Jeg elsker deg

Jackson var ikke på skolen på mandag, heller ikke på tirsdag, onsdag, torsdag eller i dag.
I dag er siste skoledag før juleferien, så med mindre han dukker opp på Kendall sin fest i kveld, slipper jeg å se ham flere ganger i år. Jeg lurer på om han faktisk har skulket hele uken, eller om han har hatt en god grunn til å være borte.

Men til tross for at Jackson ikke har vært der, har jeg faktisk hatt en overraskende bra uke. Jeg har tilbrakt mye tid sammen med Amber og Filippa, og vi har hatt det morsomt. Jeg har også blitt ekstra godt kjent med Oliver, og han skal faktisk være med på festen i kveld. En del av meg ønsker at Jackson skal komme på festen, så jeg kan vise ham at jeg har Oliver. At han tok feil, og at han gjorde den største feilen ved å vedde om meg.

*

Jeg, Amber, Filippa og Oliver står utenfor huset til Kendall.
Huset hennes er kanskje ikke så stort som man skulle tro, med tanke på at hun er bestevenn med skolens "populære" Britney. Jeg dømmer ikke Kendall etter huset hennes, men når alt som betyr noe for dem er status, hadde jeg kanskje sett for meg noe mer ekstravagant. Men nok om det.

Amber åpner døren, og vi går alle fire inn. Umiddelbart fylles neseborene mine med stanken av alkohol, røyk og svette – den typiske ungdomsfestduften. Oliver slenger armen rundt meg, og jeg kan ikke annet enn å smile, automatisk.
"Skal vi finne noe å drikke?" spør Filippa og snur seg mot oss.
Jeg og Amber nikker ivrig begge to.
"Vil du ha noe?" spør jeg og ser opp på Oliver. Han er omtrent 20 centimeter høyere enn meg, men hvem kan klage på det?
"Jeg tar gjerne en øl," svarer han.
Jeg nikker og følger etter Amber og Filippa til det som trolig er kjøkkenet.
"Her," sier Amber og gir meg og Filippa hver vår kopp med rød væske i. Jeg tar den takknemlig imot og heller innpå. Punch. Det er overraskende godt.

"JACKSON!"
Plutselig skriker noen, og vi skvetter alle sammen.
"Det kommer fra stuen!" roper folk rundt oss.
Vi løper tilbake til der vi kom fra, og i midten av stuen, på gulvet, med en hel flokk rundt seg, ligger Oliver med Jackson over seg. Hvis dette hadde skjedd for noen måneder siden, hadde jeg vært stresset og redd. Jeg ville kanskje ha stivnet og bare sett på uten å gjøre noe. Men heldigvis har jeg forandret meg. Sinnet mitt koker nesten over, og uten å tenke meg om, går jeg raskt mot "ringen" som har blitt dannet rundt dem.
Jackson får øye på meg, men han bryr seg ikke. Han slår til Oliver uten å nøle.
Jeg sprinter de siste meterne og kaster meg over Jackson. Han faller bakover med meg oppå, rett ved siden av Oliver. Noen gisper, andre ler, og flere hvisker. Det blir nesten helt stille i rommet. Jeg kommer meg fort av Jackson og setter meg på huk ved siden av Oliver.
"Hva skjedde? Hvorfor slo han deg?" spør jeg, og har klart å roe ned pusten min.
Oliver blør fra nesen, og ansiktet hans er allerede hovent flere steder – blåmerker som sikkert vil bli verre.

"Jeg visste det fra første gangen jeg så dere sammen på kafeen, at han var forelsket i deg. Han er fortsatt forelsket i deg," hvisker Oliver, stemmen hans er svak.
Jeg rister hardt på hodet.
"Den idioten der har ikke følelser for noen! Jeg tror ikke på det, og uansett har han ingen grunn til å banke deg," sier jeg, nesten hysterisk, og ser surt på Jackson.
"Madison..." sukker han og prøver å smile svakt til meg.
"Jeg bryr meg ikke om Jackson! Jeg liker deg," sier jeg og prøver å være overbevisende, men jeg merker at jeg ikke engang klarer å overbevise meg selv engang.
"Nei, det gjør du ikke. Du elsker ham," sier Oliver med et vennlig blikk.
"Men det går bra," legger han til, og reiser seg sakte fra gulvet. "Du kan ikke bestemme hvem du skal ha følelser for."
"Jeg tror det er best jeg drar," legger han til, og det er som om han kjenner på stemningen.
"Snakkes senere?" spør jeg håpefullt, og smiler skjevt.
Oliver nikker og gir meg en rask klem.
"Selvfølgelig."

*

Det er kanskje tjue minutter siden Oliver forlot festen, og alt er tilbake til "normalen".
Musikken spilles høyt over høyttalerne, Amber og Filippa danser som hodeløse kyllinger sammen med resten av gjengen, mens jeg sitter alene i en sofa og tenker.
Var det Oliver sa virkelig sant?
Er Jackson forelsket i meg? Hvorfor ble han så sint på Oliver?
Tankene mine spinner, og jeg føler meg fanget i en virvelvind av usikkerhet.

"Du ser virkelig fin ut i den kjolen," sier en velkjent stemme.
Jeg reiser meg automatisk fra sofaen, og når jeg ser opp, står Jackson der, så nærme meg at ansiktet mitt nesten hviler mot brystet hans.
"Hvorfor gjorde du det?" ramler det ut av munnen min, før jeg rekker å stoppe meg selv.
"Han holdt rundt deg," svarer Jackson raskt.
Det er som han ikke har tenkt å forklare seg noe mer. Jackson er ikke akkurat kjent for å være pratsom. Jeg tar et skritt tilbake og ser på ham, prøver å lese ansiktet hans.
"Men hvorfor gjorde du det?" spør jeg igjen, og sukker frustrert.
"Fordi jeg elsker deg," sier han, og jeg kjenner at hjertet mitt stopper opp.
Plutselig er alt rundt meg uklart. Musikken blir dempet, og alt jeg kan høre er hjertet mitt som pumper i hundre. Jeg ser på Jackson, og øynene mine blir store. Er det virkelig sant? Eller er han bare ute etter å vinne veddemålet?
Jackson går et skritt nærmere meg, og ansiktet mitt er inntil brystet hans igjen. Han fletter hendene mine i hans og klemmer dem. Jeg kan ikke forklare med ord hva jeg føler akkurat nå. Følelsene er så mange, og jeg forstår dem ikke selv.
Hvordan kan jeg elske denne gutten, som har gjort meg så sint, så usikker, og så forvirret?
"Jeg elsker deg også," hvisker jeg.

side 18