Et siste farvel

2K 27 20
                                    

TRIGGER WARNING
3 måneder senere
Jeg fødte en utrolig nydelig sønn for rundt en måned siden. Han lignet så forferdelig på Jackson. Smilet hans var det nydeligste jeg noen gang hadde sett, men så skjedde det verste som kunne skje. Han døde noen dager senere av hjertesvikt. Jackson møtte ikke engang opp i begravelsen hans. Han var det siste mennesket jeg trodde kunne droppe noe sånt.
Jeg er så jævlig ødelagt. Jeg mistet det eneste jeg følte kunne redde meg. Jackson mistet jeg dagen jeg fortalte jeg var gravid. Pappa har jeg også mistet. Caleb vil ikke snakke med meg mer og mamma er ute å reiser hele tiden. Amber og Filippa er så stille rundt meg for tiden og jeg føler jeg er i veien for alle.
Jackson har fått seg ny dame nå. Hun heter Erika og er to år yngre enn oss. Han har gitt meg opp og det forundrer meg ikke. Han var aldri typen til å kjempe for det han ville ha, han fikk bare alt servert på et sølvfat.

*

Jeg står ved kanten. Bølgene slår mot fjellet. Eller jeg vet ikke om man kan kalle dette et fjell, men det føles ut som et. Nede i vannet er det fullt av skarpe, store steiner. Derfor er det ikke lov til å hoppe her ifra. Jeg lukker øynene mine sakte. Øynene mine er tårevåte og ekle, men det føles fredfullt ut når jeg lukker dem. Hjertet mitt gråter uansett mer enn det øynene mine gjør. Hjertet mitt er knust og vil aldri, aldri heles igjen.
Jeg var ikke klar til å miste både pappa, babyen min, Jackson, Caleb og nesten mamma.
Jeg var ikke klar.
Jeg åpner øynene mine og ser ned på bølgene som slår mot dette lille fjellet. Jeg står enda ved kanten og høydeskrekken har enda ikke tatt knekken på meg.
Jeg kan skimte de spisse steinene som stikker opp. Men jeg blir ikke redd, tvert i mot roer de meg. Jeg har pakket en liten sekk med meg. Jeg har et brev jeg snart skal lese til deg, men også mobilen min er der. 
Jeg tar opp brevet. Jeg vil lese det en siste gang. Kanskje det er noe jeg må endre på eller noe jeg må forklare annerledes.

«Kjære dere,
Som betyr så mye for meg og som jeg elsker av hele mitt hjerte. Min familie. Min kjære mamma, min kjære storebror Caleb, også mine to bestevenninner Amber og Filippa. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle skrive et brev som dette, men de to siste årene har vært vanskelig og jeg vil at dere skal vite det. Jeg trodde aldri at jeg skulle få det helt bra igjen da pappa døde, men jeg gjorde det. I alle fall en liten periode.
Jackson kom inn i livet mitt. Han endret det og alt var kanskje ikke positivt, men jeg hadde et fint år med ham. Synd det endte sånn som det gjorde. Jeg føler jeg ødela forholdet jeg hadde med Caleb. Men det er langt ifra din feil Caleb, du har ikke gjort meg noe vondt. Jeg bare savner deg.Jeg fikk være mamma i noen dager. Det var det beste som hadde hendt meg. Jeg følte meg klar til å være en mamma og jeg fikk verdens fineste baby, Oscar. Han ble oppkalt etter pappa, men forlot meg for tidlig. Jeg håper pappa tar vare på ham i himmelen. Også mamma, jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Du har prøvd alt og gjort alt for at jeg skulle ha det bra. Du hørte på meg alltid og hjalp meg. Du kommer aldri til å være grunnen for at historien min endte på denne måten.Amber og Filippa, ikke dere heller. Jeg elsker dere. Dere har stått opp for meg og kjempet for min lykkelige «happy ending», dessverre kan ikke alle få den, men jeg håper dere får det! Dere to fortjener det beste livet har å by på. Jackson.. Jeg vet at vi to, ikke er på talefot og at det blir rart å si at jeg elsker deg. Men jeg har elsket deg og jeg er ikke redd for å si det. Du har betydd mye for meg og selv om forholdet vårt ikke varte evig vil jeg at du skal vite at jeg håper du får din happy ending.
Oscar elsket deg, selv om han aldri fikk møtt deg.

vil jeg fortelle dere grunnen for at jeg gjør dette. For det er ingen av deres feil og det kommer det heller aldri til å bli. De fleste her i verden ser en fremtid, har ønsker de vil oppfylle eller interesser som holder dem i live, men jeg.. ser ingenting. Jeg elsket mange ting før og jeg hadde store interesser for forskjellige ting, men jeg mistet det. Og da skjønte jeg at jeg hadde mistet meg selv.Det eneste jeg vil er å møte pappa igjen og min Oscar. Jeg elsker dere så mye. Dere aner ikke hva dere betyr for meg!
Selv om jeg ikke er her fysisk med dere noe mer.. Så ser jeg ned på dere og passer på dere fra himmelen. Så når dere ser opp på himmelen en solfylt dag eller en kveld med store, fine stjerner er det jeg som tenker på dere og smiler ned til dere sammen med pappa og Oscar.
Jeg har aldri likt å si hade eller å ta farvel med noen, så dette blir mitt siste.. Farvel»

Jeg lukker igjen brevet og putter det tilbake i sekken. Jeg er ikke redd for døden, men jeg lurer virkelig på hva jeg går til. Forhåpentligvis er det til et bedre sted med både pappa og Oscar.
Jeg finner frem mobilen min og ringer til politiet.
"Politiets nødnummer 112.. Hallo?"
Jeg puster tungt inn og ut,
"Hei.. Madison, Madison Williams her.. Jeg ville bare informere om at jeg kommer til å livet mitt. Dere finner meg mest sannsynlig ved steinene - ved ****" sier jeg med en rolig stemme.
Før noen rekker å svare legger jeg på og legger mobilen tilbake i sekken, jeg lukker sekken og henger den på treet nærmest kanten.
Jeg tar av meg buksen, genseren og skoene.
"Jeg elsker dere" hvisker jeg før jeg kaster meg utenfor kanten.

Fuck off I want youDonde viven las historias. Descúbrelo ahora