Fuck off I want you

Britney er ikke lesbisk

FEM MÅNEDER SENERE
Jeg ser meg selv i speilet.
Jeg studerer meg fra hver vinkel og uansett hvordan jeg poserer er magen blitt stor. Men resten av meg er «spinklere» enn aldri før. Jeg får i meg akkurat nok mat til at babyen har det bra, men det er ikke nok for oss begge to.
Fem måneder har gått siden jeg og Jackson gjorde det slutt. Tro det eller ei, men vi har ikke snakket sammen siden da. Jeg har ikke sett på ham en eneste gang siden han slo meg. Jeg har ikke vært på skolen den siste måneden og det er vel mest pga Jackson, men også pga jeg er dårlig. Jeg skjønner virkelig nå hva mamma snakket om når hun gikk gravid med meg og Caleb.
Og når vi snakker om henne så vet mamma vet at jeg er gravid. Jeg fortalte det med engang hun kom hjem fra den reisen for noen måneder siden. Jeg holdte det med Jackson utenfor, men sa at vi hadde slått opp før jeg fant ut at jeg var gravid.
Kanskje jeg løy litt, men hun hadde drept han om hun fikk vite sannheten. Caleb vet ikke at jeg er gravid. Han har sluttet å svare på meldinger og ringer aldri hjem. Han vil sikkert ha en pause fra meg og styret rundt Jackson. Kanskje han hadde likt meg igjen om jeg fikk fortalt ham at det var over mellom meg og Jackson?  Eller hadde han kanskje bare sagt at «det var det jeg sa».

Klokken er 08.15 og jeg står som sagt å ser meg i speilet. Studerer meg selv og tenker over alt som har skjedd de siste månedene. Jeg skal på skolen idag. Jeg klarte å gjemme bort den litt synlige magen min sist gang jeg var på skolen siden da brukte jeg bare store klær, men nå er magen enda større. Så folk kommer til å se magen. Jeg bare håper at ikke så mange legger merke til meg.

*

Jeg, Amber og Filippa går mot skapene våre.
Alle, absolutt alle øyne er på meg. Jeg kan føle blikkene til alle sammen og det er ikke den beste følelsen akkurat.
"Alle snakker om deg og Jackson. Ingen visste det før du sluttet å komme på skolen at det var slutt mellom dere" sier Filippa og klapper meg på skulderen.
"Jeg tror det også er magen de ser på Filippa" mumler Amber og himler med øynene.
"Kan dere slutte med det der? Jeg har ikke spurt og da trenger ikke dere å snakke om det! Jeg vil ikke ha flere bekymringer" sier jeg og stopper foran skapet mitt. Amber og Filippa nikker, går mot sine skap og er stille.
"Btw Britney er visst ikke lesbisk lengre" hvisker Filippa og humrer lavt.
"Fungerer det sånn?" spør jeg og tar ut bøkene for første timen, naturfag.
"Nei, men det går rykter om at hun ikke er lesbisk lengre siden dama hennes aldri fikk henne til å komme. Så nå er hun på alle guttene igjen" sier hun og himler med øynene.
"Overrasker meg ikke" flirer jeg lavt og lukker igjen skapet.
Når Amber og Filippa har lukket skapene sine står vi bare der og snakker. Timen starter ikke før om ti minutter så jeg stresser ikke akkurat med å gå til klasserommet.
"Ikke snu deg nå Madison" sier plutselig Amber og stirrer på noe bak meg.
Jeg hever øyebrynene,
"Hvorfor sier du det? Da vil jeg jo snu meg!" mumler jeg.
"Bare.. ikke gjør det" sier Filippa og ser nervøs på meg. Jeg ser bare rart på henne før jeg snur meg rundt. Der. Kanskje ti meter unna står Jackson. Han ser ikke hitover, men det brenner uansett i øynene mine. Han er helt annerledes. Jeg kan skimte en ny tatovering stikke opp fra kanten på genseren (ved nakken). Han har hetten over hodet, men jeg kan uansett se at han er sliten.
Var det feil av meg å kaste ham ut? Nå må han jo bo med foreldrene sine igjen. Jeg snur meg tilbake til Amber og Filippa.
"Ser jeg bra ut?" spør jeg og begynner å rette på håret. Jeg kan ikke se stygg og mislykket ut når han går forbi. Amber nikker, mens Filippa rister på hodet. Altså jeg mener det, de to er aldri enige om en shit.
"Madison.. Du er gravid og spiser for lite. Jackson og du er ikke sammen lengre. Du er super tynn og har store blåe ringer under øynene" sier Filippa og sukker trist. Jeg vet at hun hater å se meg sånn her.Amber sier ikke noe. Jeg snur meg tilbake mot der Jackson står, men nå møter blikket mitt hans. En tåre triller nedover kinnet mitt, men jeg tørker den ikke vekk. Jeg bare lot den gå, akkurat som Jackson.

side 25