Øyekast

kapittel 2 En plan tar form

"Jeg kan ikke tro at vi ENDA ikke får bli med ut av dette hølet! Det er så utrolig dumt og teit!" Noen fugler satte seg på vinduskarmen og kikket forundret opp på meg. "Synes du ikke at du overreagerer litt nå?" Nei, å overreagere gjør jeg i hvert fall ikke. "Ok, hvis jeg ikke får lov til å overreagere på sånne små ting som dette, så får ikke du lov til å sitte på sengen min" sa jeg bestemt til Seth som satt med hodet i hendene sine. Han himlet med øynene og satte seg ordentlig til rette på sengen, med et desperat ønske om å bli. "Sorry Seth. Jeg blir bare så irritert! Ikke får vi lov til ditt, og ikke får vi lov til datt. Det er et evig sirkus dette stedet. Et Helvete..." Jeg tuslet litt rundt på gulvet før jeg satte meg ned ved siden av Seth. Han flyttet seg til siden. "Jaja. Du har vel ikke tenkt til å fortsette slik, har du? Denne furtingen din kommer til å smitte over på meg til slutt..." Jeg dyttet litt til han så han begynte å veive febrisk med hendene sine. Vi lo høyt sammen, som om frustrasjonen bare hadde forsvunnet. Å, den kom tilbake igjen. Bare litt annerledes. "Seth! Jeg vet hva vi må gjøre for å få litt oppmerksomhet rundt her" sa jeg og smilte til Seth. Han nikket forvirret. "Er det noe som inneholder mye bråk og trøbbel?" Jeg ristet på hodet. Dette kom til å gå helt fint. Nei, ikke fint. Veldig bra faktisk! Endelig ville treneren, mentorene og alle de andre skjønne at jeg var skapt til å være ute sammen med de andre feltargoene. Jeg ville få en ny sjanse til å vise hva jeg var god til. "Neida Seth. Hvorfor bekymrer du deg alltid om slikt? Alt vi må gjøre er å holde oss til planen min" sa jeg lurt. Seth så nervøs ut med det samme ordene slapp ut av munnen min. "Planen din er vel...?" Jeg tok tak i skulderen hans og så inn i de nydelige øynene jeg alltid hadde foran med når noe stort kom til å skje. "Feilfri? Jo, vi ka vel si det". 

Det er best du holder deg fast. Det jeg kommer til å fortelle nå kommer ikke til å bli vakkert. Ikke nydelig, ikke fantastisk. Å nei da. Dette er den delen hvor alt forandret seg. Det var en stund hvor jeg angret på at denne planen hadde tatt form, og at jeg ikke hadde gjort noe for å stoppe den skje. Men selv anger kan forandre seg til noe godt.