Øyekast

kapittel 3 Game on Part 1

"Ok. Er du klar for dette?" spørsmålet mitt ble etterfulgt av et kort nikk fra Seth. "Så her er planen. Følg ekstra godt med nå, for jeg sier den ikke flere ganger" fortsatte jeg. Seth satte seg ordentlig godt til rette på sengen min og festet hendene sine sammen i en måte jeg aldri hadde forstått. "Det er selvsagt viktig at vi tar for oss hvert skritt av planen veldig nøye. Vi kan ikke utelokke små detaljer som ikke virker viktige nok, og vi har ikke rom for feil. Forstått?" spurte jeg. Han nikket kort igjen. Jeg prøvde patetisk å feste hendene sammen på en like elegant måte som Seth gjorde det, men jeg feilet dypt, og ble sittende med hendene vendt mot hverandre i stedet. Jeg kunne ikke la være å se et smil bre seg utover det vakre ansiktet hans. "Ikke le!" sa jeg morsk og smilte litt selv over hvor klossete alt egentlig så ut fra et annet synspunkt. Så fortsatte jeg. "Så vi starter slik i morgen tidlig. Samtidig som den nye prøven foregår. Vi må huske på tiden".

Dørene klemte seg sammen på hver sin side av meg i en merkelig form. Jeg listet meg bortover gulvet i et forsøk på å være stille. Ikke det at det hjalp like mye som jeg hadde håpet på. Skoene mine klinget tungt mot metallgulvet idet jeg gikk over det. "Så jeg er først ut av deg om meg, Seth. Det jeg skal gjøre er å liste meg stille forbi alle dørene til rommene våre helt bort til et av de aller innerste bodene nede i kjelleren. I øyeblikket jeg går ut av døren til rommet mitt, så er klokken nøyaktig 09:11. Som sagt, det er viktig å følge klokken nøyaktig i morgen". Jeg kikket fort bort på det lille armbåndsuret mitt. Klokken var 09:12. Det betydde at jeg lå godt an med tiden. Jeg snek meg forbi noen soveromsdører til jeg rundet hjørnet av gangen i den andre enden. En høy snorkelyd fylte den trange gangen med raske mellomrom etterfulgt av tunge drag fra noen like ved. Jeg gikk forbi en åpen soveromsdør der en gutt hadde sovnet på gulvet. Hvis det bare hadde hvert en vakt så hadde alt hvert mye enklere, tenkte jeg. På veien kommer det mest sannsynelig til å være vakter så det holder. Jeg kommer til å ta meg av de fleste, men du må gjøre resten, Seth. Jeg løp raskt på huk bortover gulvet mot to vakter som stod lent mot veggen i en ubehagelig stilling. Før de rakk å spørre hvorfor jeg løp mot dem med hånden hevet, slo jeg dem i svime med en stang jeg hadde funnet på gulvet hos gutten. Så kikket jeg raskt på klokken igjen. Jeg hadde bare 7 minutter igjen av tiden vi hadde regnet ut dagen før. Hjertet mitt begynte sakte å dunke i takt med skrittene bortover metallgulvet. Jeg åpnet døren som vaktene hadde voktet, og løp raskt innenfor. Når jeg kommer til heisen er klokken 09:14. Det er da du må gå ut av værelset ditt, nøyaktig. Det skal være en høy, tjukk metalldør i enden av gangen din. Du skal gå inn den døren. Men hvis den er låst, så må du banke på. Nei, jeg tuller ikke. Det er mest sannsynelig vakter på den andre siden, så du må ta deg av dem. På den måten kommer du deg både inn, og vi får to vakter mindre å bekymre oss om senere. Jeg satte meg på huk for å høre etter potensielle lyder i nærheten. Noen ganger kunne jeg bare ønske at hørselen min var like bra som synet. Sukk, dream on... Når jeg ikke kunne høre skritt i nærheten lenger, så reiste jeg meg raskt opp og småløp bort til heisen på den andre siden. Under meg kunne jeg se flere etasjer som buktet seg nedover i en urovekkende stilling som jeg hadde sett så altfor mange ganger i en annen vinkel. Den tynne broen jeg stod på virket på grensen til å falle. Når jeg nådde heisen så trykket jeg kjapt på knappen så heisdørene åpnet seg opp foran meg. Metalldørene lagde ikke et pip. Jeg kjappet meg inn og trykket på knappen som lyste opp på veggen. "Ok. Nederste etasje. Her kommer jeg" sa jeg for meg selv og pustet lettet ut over hvor lett alt hadde gått hittil. Altfor lett. Og jeg visste det.
___________________________
Ville bare takke alle sammen som vil lese boka mi😛 Det betyr utrolig mye, og det er en stor inspirasjon å fortsette når dere voter på boken, tusen takk!!😍☺️