Only One

1. Livet mitt

Det var midt i skoleåret. Andre året på vidergående. Jeg var rimelig lei kan du si. Det var allerede blitt april. Tiden hadde gått sååå fort. Jeg våknet før vekkerklokken ringte denne dagen. Det var mandag. Igjen. Jeg kunne ikke fordra mandager.

I dag var det en litt spesiell dag. Vi skulle bruke hele skoledagen til øving for kvelden. Vi hadde en skoleframvisning. Jeg skulle synge. Egentlig takket jeg nei, men mine to bestevenninner, Nelly og Vanessa, tvang meg selvfølgelig til å gjøre det. Jeg begynte å bli sykt nervøs. Ikke misforstå meg, jeg elsker virkelig å synge. Men jeg er egentlig ikke den med mest selvtillit og heller ikke den mest populære. Og jeg er nemlig sykt klumsete av meg i tillegg. 

Jeg kan fortelle om en gang jeg var på butikken med pappa. Han spørte om jeg kunne hente to flasker med coca cola. Jeg klarte selvsagt og velte ned alle flaskene, så det sprutet cola overalt. Og ikke nok med det. Den fineste gutten på skolen, i følge alle jentene i klassen min, var der også. Chris. Han fikk cola over hele seg og ble ganske så irritert. Jeg sprang så fort jeg kunne ut av butikken. Jeg tror ikke han så hvem jeg var. Får nå hvertfall ikke håpe det.

Chris var som sagt den fineste gutten på hele skolen. Han var ganske så rik og hadde aldri noe annet en dyre merkeklær på seg, og ikke minst DEN fine bilen. Bmw. Selvsagt var han skolens badboy. Mangen var ganske redd for han, men det var av guttene. Jentene derimot, var over hele han. Eller han og gjengen hans som bestod av: Han, Ole og Martin. De ble kalt "gjengen". Og jeg må innrømme at de så ganske så bra ut. Men de hadde aldri lagt merke til meg, uansett hvor hardt jeg hadde prøvd. Ikke at jeg har prøvd, men du skjønner poenget. Men jeg brydde meg egentlig ikke så mye om gutter og slikt. Det var mer Nelly som gjorde det. Hun var sykt guttegal. Pen var hun også. Eller helt syykt pen!

Men det glemte jeg nesten. Jeg må jo fortelle litt om meg selv også. Jeg heter Vera (se bilde) og går som sagt andre året på videregående. Jeg bor med foreldra mine som nesten aldri er hjemme. Jeg, Vanessa og Nelly er bestevenner. Det hadde vi vert siden barnehagen. Vanessa var mer den "snille" typen. Hun hadde sånn seriøst aldri gjort noe galt. Hun var jo rene englebarnet. Nelly derimot var stikk motsatt. Hun var dårlig på skolen og var ekstremt guttegal, som sagt. Hun har jo DEN kroppen, og DEN selvtilitten. Og det med god grunn. Men over til meg igjen. Jeg er sykt klomsete, men kan være ganske så morsom til tider, spør du meg. Det kan være fordi jeg nesten aldri tenker før jeg snakker. Som ikke alltid er en bra ting. Jeg kunne fortelle dagen lang om historier der jeg ikke akkurat gir det beste intrykket. Men over til virkligheten...

Eg reiste meg opp av sengen, og selvfølgelig greide jeg å snuble i mobilladeren, og landet på gulvet med nesa først. Aauu!!. Typisk min uflaks. Det så ikke akkurat bra ut på gulvet etterpå. Det var blod over alt. For en flott start på dagen. Som egentlig skulle bli en bra dag, med tanke på skoleframvisningen.