Jeg møtte Vanessa og Nelly på vei til skolen. Vi hadde alle på oss koseklær. Jeg virkelig elsket å gå med chille klær. Men jeg fikk hele tiden beskjed av venninnene mine at jeg måtte slutta å gå med det heeele tiden.
«Så, Vera. Gleder du deg til i kveld?» spurte Nelly meg ertende. Hun visste at jeg gruet meg som en gal.
«Nei, jeg fikk ikke sove i natt en gang!» sa jeg litt irritert.
«Det kommer til å gå helt fint, Vera» sa Vanessa beroligende. Hun var virkelig en søtnos altså!
Vi gikk i fem minutter til, før vi kom fram til døra inn til skolen. Nelly hadde som vanlig forsovet seg og vi måtte derfor gå inn på jentedoen, sånn at hun kunne få sminket seg.
------------
Det ringte inn til første time. Jeg og de andre som var med på forestillingen, skulle ikke ha vanlig time. Vi skulle være i gymsalen hvor det hele skulle foregå i kveld. Det var laget klart stoler til publikummet. Jeg var den siste som kom inn gymsalen så jeg småløp bort til scenen som alle de andre for øyeblikket var samlet. Jeg hadde en tung sekk på ryggen og måtte fikse noe på reimen. Men før jeg visste ordet av det, lå jeg flatt på gulvet. Typisk meg. De fleste begynte å le og jeg ble illrød i ansiktet. Jeg gikk bort til scenen og stilte meg med resten av elevene, som fortsatt fniste av hendelsen min. Læreren var småirritert over avbrytelsen.
«Så elever! Det er en stor dag for oss i dag. Vi skal endelig få vise det vi har jobbet så hardt med lenge nå. Nå har vi kun denne skoledagen til å øve, så gjør det beste ut av det!» sa Lillian, som var musikklæreren vår. Hun var ganske nøye på ting, og ville at alt skulle være perfekt til i kveld.
Jeg øvde på sangteksten min bak scenen, mens de andre framførte sitt. Jeg skulle være til slutt. Flott. Da måtte jeg grue meg mye lengre enn de andre. Jaja, la gå.
Så var det min tur til å synge sangen jeg skulle synge. Jeg gikk ut og sang. Jeg skulle synge stay with me av Sam Smith. Jeg kunne teksten utenom. Heldigvis. Jeg var ferdig, og det gikk helt fint. Nå måtte det bare bli like brukende når vi skulle framføre foran et publikum i kveld.
---------
Etter skolen var Vanessa med meg hjem. Vi skulle finne ut hvilket antrekk jeg skulle ha på meg til forestillingen.
«Hva tenker du at du vil gå med?» spurte Vanessa meg. Hun var veldig opptatt av at alt skulle være ordentlig. Så jeg tullet med henne og sa:
«Vel, jeg tenkte kanskje å gå for noe litt slutty» sa jeg, og ventet meg en reaksjon i fra Vanessa.
«Ha ha, du er så morsom!» sa hun sarkastisk. Aah, hun kjente meg altfor godt.
--------
Kvelden var kommet og jeg sto bak scenen, med Vanessa og Nelly som støtte. Jeg hadde aldri vært så nervøs før, som nå.
«Dette klarer du fint!» sa Vanessa beroligende.
«You go girl!!» sa Nelly litt for høyt, og folka i nærheten hysjet på henne. Vi fniste. Det var såå typisk Nelly
«Takk jenter, men jeg er så nervøs. Dette kommer til å gå kjempe dårlig. Dere vet hvor mye uflaks jeg kan ha.» Sa jeg bekymret. Jeg var jo DEN klumsete jenta. Så jeg var kjemperedd for å drite meg ut nå.
«Før vi avslutter denne fantastiske kvelden, så skal Vera synge Stay With Me av Sam Smith. Ta henne godt imot!» ropte Lillian inn i mikrofonen. Jeg gikk ut og fikk mikrofonen ifra Lillian. Musikken startet og jeg startet å synge. Jeg kunne kjenne at hendene mine skalv.
Jeg hadde kommet til refrenget, og alt hadde gått fint. Før jeg skulle ta en bitteliten piruett, eller noe sånn, falt jeg av scenen med ett smell. Det siste jeg så før alt svartnet var to gutter som sto over meg og så ned på meg. Jeg klarte ikke å se klart, men det var ikke til å ta feil at ene av de var Chris... (se bilde)

YOU ARE READING
Only One
RomanceJeg klarte ikke å puste skikkelig. Ansiktet mitt kokte av sinne. Tårene presset på. Hvordan kunne noen gjøre noe slikt? Jeg ville skrike, men kunne ikke. Jeg greidde ikke å røre meg. Jeg lente meg inn til veggen, og sank forsiktig ned. Tankene surre...